Hva trenger jeg av .22 LR ammo for innendrssesongen?

- For litt siden kom jeg over en fornuftig og vel gjennomtenkt liten testartikkel omkring temaet; valg av .22 LR ammo til Saueren. Den er skrevet og utfrt av Kurt Eirik Bekkevold, markedssjef i Skytterlinken. Det han skriver om tilsvarer stort sett min egen erfaring. Med endel unntak s er ikke valg av dyr ammo det som gir det store utslaget p 15 m DFS. P 50 m NSF og 100 m DFS, er det imidlertid en halt annen game. Likeledes, det er ikke s mye hokus pokus omkring temaet tuning - "tilsetting med momentnkkel" p skjefteskruene. Det om du har et vpen som ligger ddt i stokken. Dette fikk jeg selv erfart tydelig etter at jeg fikk innstallert ny beddeblokk i Saueren. Den frste var marginalt eller direkte feil innsatt og lskassen l ikke dd i stokken. Plus den manglet god forankring mot treverket i stokken. Det var brsemaker Jon "Brs" som satte den inn n sist. Han sa til meg at n kunne jeg egentlig bare glemme momentnkkel nr det gjaldt skjefteskruene. Jeg hrte p Jon og satte til skruene kun med bruk av en T-nkkel - snn passe hardt. La oss kalle det 3,0 Chris. Til n har jeg prvd 4 forskjellige ammotyper, Ealy Club, Ealy Edge, Ealy Tenex og RWS Rifle Match. Om jeg ser bort fra desimaler s har jeg ikke greid skille resultatene. Tro det eller ei - men best av alt - prv selv.

Her er lenken til testartikkelen Kurt Eirik Bekkevold skrev: http://skytterlinken.mamutweb.com/newsdet119.htm

La 5,56x45 NATO f en demokratisk prosess i DFS

- To r har passert siden det ble vedtatt av Skyttertinget vrake 5,56 x 45 som godkjent patron for konkurranse i DFS. Det hersker ikke mye tvil om at forlpet til avstemningen var en svrt uryddig prosess, hvor en rekke urelevante argumenter ble vektlagt. Dernest var den psttte demokratiske saksgangen av en meget tvilsom karakter. Det kan nevnes at sannsyneligvis var det kun i et mindretall av skytterlagene hvor innfringsaspektet ble tatt opp som sak eller p annen mte gitt skytterne mulighet til uttale seg. Jeg ser det som en helt naturlig utvikling bringe saken opp p ny og gjennomfre en ny demokratisk prosess, ad tjenestevei, som det str respekt av. Det skylder DFS sine plus/minus 140 000 medlemmer.

Over tid har skytesporten naturlig utviklet seg bde med hensyn til vpen og bekledning. Hvorfor skal vi stoppe utviklingen n? (Illustrerende tegning)

- Argumenter som ble uttalt og vektlagt forran avstemningen var blant annet disse utvalgte: Paronen var blitt brukt i terrorangrep og mtte derfor ikke tillates i DFS. For det frste er dette en "sannhet" det ikke er hold for. Det var nok den sivile versjonen - .223 Rem som ble brukt i det omtalte terrorangrepet. Ikke 5,56 x 45 NATO. I flere rapporter og skriv ble det ogs faktisk ppekt at det var fare for miksing av disse patronene og sledes utsette skytterne for kammerovertrykk - med de farer og komplikasjoner dette ville medfre. I DFS var det vel snakk om innfre kun 5,56 x 45 og ikke .223 Rem. Det er sledes ganske tysete rapportfeste dette som et problem da .223 Rem helt uproblematisk kan avfyres i et vpen kamret for 5,56 x 45 NATO. Omvendt er det riktignok en viss risiko for kammerovertrykk. Det finnes imidlertid en svrt god lsning ved kamre for .223 Wylde. Da kan begge disse variantene skytes i samme kammer, med strre presisjon, iflge skyttere som har reell erfaring p omrdet. Det ble gjort et poeng ut av at Sauer muligens ikke fikk tillatelse til kamre for 5,56 x 45 NATO for eksport til Norge. Danmark, et natoland, hadde vel allerede innfrt systemet i 2011! Man kunne kjpe ombyggingssett fra Danmark allerede i 2014. I samtale med flere plitelige aktrer p salgssiden, har det kommet frem i lyset at det ble utvet et betydelig- og utilbehrlig press mot disse, for ke prisene p endel 5,56 mm komponenter. Dette skjedde etter sigende under den skallte demokratiske prosessen fr avstemning i Skyttertinget. Man kan sprre seg; hva er tankene og meningene bak alle disse ukurrante vinklinger og pstander? Kan det vre ren kunnskapsmangel i panelet eller en ren tilsiktet misinformasjon ovenfor skytterne?

- Jeg skal ikke dvele videre omkring tilstander som for lengst har passert. P to r har det rent mye vann under alle Norges bruer. Hvorfor br DFS egentlig innfre denne NATO's enhetspatron? Er det ikke greit med 6,5 x 55 og de andre som allerede er tillatt brukt? Jo, for min egen del og muligens de fleste andre barkede skyttere, gr det helt greit. Men det er en hel rekke andre, som synes at det ikke er helt OK stoppe utviklingen ved de patroner som til n er tillatt brukt. Argumentet for innfre en ny tillatt konkurransepatron varierer nok fra de forskjellige skyttertyper. Jeg har snakket med temmelig mange om dette over tid. Det som fremgr i samtaler er at det nok er en stor overvekt av bde aktive skyttere og nyere skyttere som kunne tenke seg kunne velge 5,56 x 45 NATO som sin fremtidige patron. Selv om kanskje mange feltskyttere er veldig skeptisk, s er de som har de reelle kunnskapene om patronen positive. Det er jo heller ikke p tale forby vr kjre 6,5, s for de som nsker det er det jo bare fortsette som fr. Det viser seg ogs at det er svrt mange kvinnlige skyttere, bde unge og eldre, som nsker seg 5,56 mm. Det er flere grunner til det. Om jeg har oppfattet dette riktig, s oppfatter mange kvinner ubehag ved rekyl, trykk og smell p en annen mte enn de fleste menn. Hvorfor det er slik fr jeg vel overlate til de medisinske eksperter. Det samme gjelder de fleste yngre skyttere av begge kjnn. Det blir antatt at mange unge forsvinner fra et aktivt skyttermilj nr de kommer i en alder hvor de fr "andre interesser". Det synes som det siktes til kjnnsmodenhet. Dette er ganske sikkert rett i mange tilfeller. Det er nok her et betydelig men... det er ikke alltid slik. Overgangen fra .22 LR til 6,5 mm er nok ogs ett faktum ta i betraktning.

- I lpet av de to rene etter Skyttertinget's nedstemming av 5,56 mm, har jeg gjort en rekke underskelser angende medisinsk forskning p skyttersporten. Denne type forskning p sportsskader er nok dessverre genske mangelfull. Det meste som kommer tilsyne ved sk stammer fra ett Amerikansk nettsted: Les her.   Jeg har ogs funne noe forskning fra Sverige. Det aller meste dreier seg om forskjellige ubehag i forbindelse med sty og trykkblger. Jeg har funnet lite forskning p tilstander som utvikles p grunn av rekyl fra vpnet, men her er en. Les her. Imidlertid har jeg snakket med tre langtidsaktive skyttere som har ftt diagnosert skulder/nakkeskader p sener og bltvev etc, sannsynligvis i tilknyttning til rekylstt over tid. Dette har vrt spass avorlig at operasjoner og annen medisinsk behandling har vrt ndvendig. Jeg er ikke i tvil om at dette er et problem som er lite kjent. Jeg spr meg selv; hadde det vrt hensiktmessig innfre en patron som i denne sammenheng gir mindre belastning p skytternes helse? Tar en i betraktning at rekylen fra en 5,56 mm i forhold til 6,5 mm rekrutt er mlt til ca 40% - s er dette et berettiget sprsml. Skytternes sikkerhet er ett hovedforml for DFS. Ogs det langsiktige perspektiv som kan frembringe senskader. Her skal man i det miste gi en valgmulighet s skytteren selv kan vre med p bestemme over belastningen av egen helse.

- Jeg skal her legge frem fem argumenter som DFS br se i sammenheng med innfre 5,56 x 45 NATO som et valg av tillatte patroner i konkurransesammenheng.

- Punkt 1. Jeg anser at helbreden til skytterne som deltar i DFS trening- og konkurranser er den aller viktigste. I NSF har man et valg og kan selv stort sett bestemme hvilken patron man vil bruke. Dette br vre en selvflge for DFS ogs - og i det minste godkjenne en patron som uten tvil vil gi de aktive skytterne mindre komplikasjoner i form av belastning- og senskader pfrt over tid. Det vil da vre skytternes valg om de vil ta hensyn til denne kunnskapen som br vre alment tilgjengelig for alle som velger skyting som sin sport.

- Punkt 2. I DFS sin tilrettelegging for fremtidig utvikling av skyttersporten, er rekruttering og viderefring av nye skyttere til sporten uten tvil - alfa og omega. Dette for Organisasjonens fremtidige eksistens sett ut fra dagens ststed. Man m ivareta all fremtidig interesse og rekruttering, uten hensyn til alder og kjnn. Dette ligger i Organisasjonens formlsparagraf. 5,56 x 45 NATO er da et naturlig utgangspunkt. Mindre ubehag ved bruk, kan lett hndteres av rekrutter og andre nybegynnere fra begge kjnn. Positiv i forholdt til medisinsk artet belastning- og senskader. Mindre deposit av bly i naturen - kun omkring 50% i forhold til 6,5 mm. Billigere i bruk over tid.

- Punkt 3. DFS-skytterne fr ved innfring, muligheten til lre seg hvordan denne militre patronen kan brukes mest effektivt. Dette ligger ogs i DFS's formlsparagraf. Det er bde i forsvarets og landets interesse at s mange som mulig kjenner til forskjellen i ekstern balistikk (eksempeltvis feltskyting) i forhold til 6,5 mm. Dette kaliberet brukes som kjent ikke i forsvartet.

- Punkt 4. Over tid, er det rimelig tro at dagens skytekonkurranser i DFS vil foreg p kortere hold. Dette gjelder bde felt- og bane. Jeg har diskutert dette med en rekke fremstende og forutseende skyttere som helt klart er av samme mening. Man kan tenke seg at det i nr fremtid vil bli bygget kortere baner, kanskje 100 m med en redusert skive (50 cm?) for alle. Billigere og enklere for skytterlagene bygge nye baner. Patronen gir lavere sty (mindre smell) og det vil vre redusert behov for miljpakker i fremtiden. Det er ogs heller ikke utenkelig at mye av dagens skyting kan flyttes til 50 m baner. Likeledes at feltskytinger fr langt kortere hold enn vi opererer med i dag. Stikkord; elekrtonikk.

- Punkt 5. Natopatronen 5,56 x 45 har n blitt tilatt i DFS-konkurranser - felthurtig - hvor utvalgte skyttere konkurrerer mot andre skyttere - som hverken har tilgang til vpen eller dens patron. Man trenger ikke vite veldig mye om vpen og skyting fr man klart ser urettferdigheten i denne sammenheng. Dette er uomtvistelig sett ut fra et teknisk standpunkt.

- Det ville vre nskelig, bde for skytternes og DFS sin fremtidige utvikling, at alle samlagene rundt omkring i landet, tar en ny runde p denne problematikken og gjennomfrer en akseptabel demokratisk prosess. Dette slik at temaet kan diskuteres p samlagenes ombudsmter om noen uker. Fr den tid har vi jo skytterlagenes rsmter. Der er det naturlig begynne etter et snarlig utspill fra alle landets samlag.

Liten artikkel om Skyttertingets nedstemming av 5,56 i 2015 her.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard () icloud.com

OBS: 5,56 NATO har en Facebookside som har over 1000 sympatisrer. Sttt siden du ogs. Se siden her.

Her kan du finne stoff om mental trening: Anbefales for alle skyttere.

 

Landsskytterstevnet 2017 - ettertanker - Del 2

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LS Arena

Foto: LS 2017.

Som jeg omtalte i frste delen av denne bloggen, s var jeg bare innom LS-arenaen i 3 dager. Frste dagen jeg var der, (26. juli) var jeg kun innom for hente skytekort og vandre litt rundt omkring p arenaen for gjre meg kjent. Siden jeg har en lang bakgrunn som fotograf i forskjellige nisjer, har jeg lett for merke meg detaljer de fleste mennesker glatt overser. De detaljene jeg vil ppeke i denne bloggen er som tidligere nevnt ikke en kritikk rettet mot hverken arrangrene eller andre med ansvar for LS 2017. Med andre ord kun observasjoner som man kan diskutere videre om man nsker.

- Noe jeg la merke til tidlig var forskjellen i "utsmykningen" p standplassene p 100 m og 200 m. P 200 m var det gjort en jobb for gjre standplassen trivelig. Den p en mte nsket skytterne velkommen. Det var malerikunst p veggen bak skytterne, polstrede stlsyler mellom skytterne og ikke minst blomster (de ver vel muligens av plast) satt opp p sylene mellom skytterne. Jeg fikk umiddelbart en flelse av vre verdsatt her. P 100 m var det noe mere spartanskt. Ingen veggmaling, ingen polstring av sylene, ingen blomster og heller ikke andre utsmykkinger for gjre standplassen mere lystbetont. Her fant man kun de ndvendige remedier for gjennomfre selve skytekonkurransen. Man kan selvflgelig si at dette er godt nok. Men, sprsmlet blir da; hvorfor denne forskjellen? Ville det ikke ogs da vre godt nok for 200 m? DFS er vel en breddeidrett s alle br vel behandles likt? Skytekortene koster vel det samme for veteraner som for skytterne p 200 m.

- S vil jeg kort nevne prisnivet p varene i matteltet. Kan det vre ndvendig med priser p endel retter som overgr prisnivet p kafeer rundt omkring i vr langstrakte land? Her serveres det tross alt p papp med plast skaffety. S vidt jeg opplevde s var det ikke mangel p kunder som kunne vre rsaken. Omsetningen gikk vel strykende. Det snakkes mye om holde prisene nede p forskjellige varer og tjenester i DFS. Dette er nok et omrde som burde f litt ekstra oppmerksomhet fremover.

- Selv ble jeg forsknet fra komme i trafikkork opp til Arenaen. Kunne trafikken opp vrt avviklet p en bedre mte med mere og bedre planlegging? Jeg vet ikke svaret men stiller sprsmlet. Slikt kaos skaper selvflgelig store ufordringer til deltagernes skytetider. Dette br ikke skje om det kan ungs. I samme vendig vil jeg bermme de forstendesfulle og fleksible parkeringsvaktene ved Arenaen. De hrte p begge rene.

- S er det den evindelige diskusjonen om vr og vind. Vi kjenner alle til de utfordringer det kan vre leve i det klima som rder i vrt land. En dag er det solskinn mens den neste kan vre det rene skybruddet. Dette tatt i betraktning, og med den lokale ekspertise man har, burde det etableres forhndsregler. Dette fenomenet er noe en har bde sett og opplevd p forskjellige LS opp gjennom tidene. Campingomrdene blir overlatt til regelen som heter: "Gr det s gr det". S ogs denne gangen. De omrdene jeg sg var et gjrmebad i innkjringene kun etter 3 dager. Hvordan det var mot slutten har jeg bare hr rykter om. Dette kan nok gjres langt bedre.

- Tidsplanen for avviklingen av de omkring 40 konkurransene er et kapitell for seg. For min egen del s skjt min klasse bane (V65) allerede p fredag. De som skjt seg til finale mtte vente til onsdag kveld i uka etter. En uke med venting om man ikke oppndde noe eller deltok p felten eller en av de andre grenene. Kunne det vrt mulig avviklet finalen noe tidligere? Likledes tenker jeg p avviklingen av feltfinalene. Noen av vre yngste skyttere fikk vel nye seg med oppmerksomheten fra kun et 30-talls tilskuere. I mine yne er ikke dette riktig prioritering for vre rekrutter. Tror ikke det fles veldig inspirerende bli mtt av et ftall tilskuere nr en har vunnet et minnerikt trofe eller en medalje. Med tanke p rekrutteringen i DFS br vel dette prioriteres noe annerledes. Disse ungdommene trenger all den oppmerksomhet de kan f.

- Til slutt nsker jeg pense tankene inn p redigeringen av LS 2017. Hvem er egentlig sjef her? Bde jeg selv og flere andre jeg kjenner stiller dette sprsmlet. Dette er heller ikke noe nytt av ret, men det oppleves som det blir stadig tydeligere at NRK, som nok ikke ser skytingen i seg selv som viktigst - men underholdningen for et TV-publikum. Jeg innser at NRK, med sine betydelige TV-sendinger, er veldig viktig for DFS og den sporten vi skytterne representerer - men er det ndvendig la NRK ta hele eller en betydelig del styringen? Min personlige mening her er at skal de inneha en ledende rolle i produksjonen s br NRK personalet gjennomg et kunnskapslft som omfatter denne formen for idrett. Jeg vet med sikkerhet at slike personer allerede finnes innen organisasjonen.

- Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste med ansvar gjorde sitt aller beste under de dagene LS varte. P tross av min tilsand (brukket sidebein) hadde jeg en grei opplevelse de f dagene jeg var innom Arenaen. Vr og vind kan vi ikke styre, men kan det vre en tanke bli bedre budd p det som kan skje - kanskje spesiellt p denne kanten av landet?

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard () icloud.com

Landsskytterstevnet 2017 - ettertanker - Del 1

For meg personlig var vel egentlig rets landsskytterstevne slutt fr det begynte. Vi "gamlinger" fikk som oppgave skyte bde bane og felt fr LS var ofisiellt pnet. Jeg vil ikke her begi meg ut p noe som medfrer kritikk til arrangrene i noen som heslt form. Kun ppeke endel fakta som jeg og andre merket seg. S fr folk gjre seg opp sine egne meninger om de forskjellige aspekter.

- Ettermiddagen fr jeg skulle begynne bilturen ned til Frde, ble jeg plutselig opptatt av tanken rundt felthurtigkonkurransen. Kunne jeg finne en mte komme ned i skytestilling langt hurtigere enn jeg tidligere hadde prestert? I min ungdom var jeg en habil keeper bde i fotball og hndball. Jeg begynte fundere p hvordan jeg dengang var temmelig rask til kaste meg ned etter ballen. Som sagt s gjort - jeg kom frem til en metode i hodet. Dette fungerte ganske fint endel runder. Det var bare ett men - jeg glemte helt at jeg ikke lenger var 27 men har i dag et alderstall som faktisk har blitt omvendt - 72! Etter endel forsk landet jeg bde hardt og ubekvemt p venstresiden, fikk gevrkolben under brystet p hyre side - det gjorde riktig vondt. Det fltes etter en stund ganske greit. Jeg gav meg selv diagnosen - litt forsltt men ellers grei.

- Neste formiddag, onsdag fr LS, ville jeg ta turen innom skytebanen for skyte inn gevret p nytt. Dette siden jeg kvelden fr hadde plukket fra hverandre diopteret for rensig og smring. Jeg skjt kun noen f skudd, men merket meg at det gjorde vondt i hyre side hver gang jeg mottok rekylen. P kjreturen nedover merket jeg mere og mere til smertene i siden. Ikke minst nr veien var litt ugjevn. Jeg regnet med at det ville gr over til fredag ettermiddag nr jeg var oppsatt p banen i lag 10.

Allerede under fotograferingen gjorde det vondt - noe ansiktsuttrykket viser. Skytejakken var riktig ubekvem.

- Dette viste seg ikke holde stikk. Prveskuddne ble en konkurranse om konsentrere meg om skytingen - ikke smertene i siden hver gang rekylen meldte sin ankomst. Jeg ofret meg - pinte meg gjennim frste 5-skudd. Da anvisningen kom viste den en fin samling ned til hyre. Jeg gav opp p det tidspunktet. Alle vet at en ikke har noe mere stille med etter en serie p 47! Jeg bet imidlertid tennene sammen og fullfrte innledende, men hadde mest fokus p vente p smertene jeg opplevde for hver rekyl.

 

Gravkort fra innlednende 25 skudd LS 2017. Fltes ikke greit fortsette etter dette reultatet. Ett s drlig 25-skuddresultat er det heldigvis veldig lenge siden  jeg har opplevd p bane. Hper det blir lenge til neste gang.

- Dagen etter ble jeg overtalt til oppske legevakta i Frde. Her fikk jeg konsentrert ribbensbrudd. Jeg fikk utskrevt endel reseptbelagte smertestillende medikamenter. Legen, en riktig hyggelig svensk dame som snakket dansk, forklarte at det var viktig ta disse midlene som foreskrevet. Dette p grunn av at nr man brekker ribben, puster, hoster eller nyser man ikke lenger normalt. Det kan i verste fall fre til lungebetennelse. Et par timer etter jeg hadde inntatt den frste dosen med medikamenter, var jeg i fin form igjen, men flte meg n litt svimmel. Jeg besluttet senere om kvelden kjre hjem sndag morgen - for pleie meg selv frem til samlagsstevntet vrt om ca 14. dager.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard () icloud.com

Del 2 komnmer p mandag 7. august 2017.

 

God Pske!

nsker alle mine lesere en riktig God Pske.



 

Kruttets stabilitet - sjette test


11 r gammelt Norma MRP ble testet
 

Denne gangen tar jeg for meg en hjemmeladet patron - 2 stk 6,5x55. Ladning med 11 r gammelt Norma MRP. 48 gr (minimum ladning iflge ladedata Norma ladetabell) Lapua scenar 123 gr med gamle CCI hetter. Begge patronene fikk frst 2 timer 15 minutter i hylsevibrator. Deretter nedfrosset til -18 grader i 24 timer. Etter dette fikk patronene, umiddelbart etter nedfrysningen, 2 timer og 30 minutter i vibratoren igjen. Patron merket 1 ble pnet mens patron 2 ble kontrollert oppvarmet til +50 grader fr ny 24 timers runde i fryseren. Etter fryseren ble patron 2 igjen lagt i hylsevibratoren i 2 timer og 30 minutter. Denne patronen, fr den ble pnet, fikk alts til sammen 7 timer og 15 minutter i vibratoren. Dette i tillegg til de andre pkjenningene som beskrevet forran.


Patron 1: Norma MRP etter prosedyrer som beskrevet ovenfor. Ingen tegn til spalting av kruttet.

 


Patron 2: Norma MRP etter prosedyrer som beskrevet ovenfor. Ingen tegn til spalting av kruttet.

 

Dette blir min siste blogg i denne forbindelse. I tillegg til det testene jeg har dokumentert med tekst og bilder har jeg gjennomfrt 6 andre tester med patroner som jeg har ftt fra andre skyttere. Disse patronene hadde skytterne selv vibrert i hylsevibrator. P grunn av ryktene om sprengningsfare av vpen, hadde ikke disse skytterne selv tort skyte patronene i eget vpen. Jeg gjennonfrte samme prosedyre som ovenfor ogs p disse patronene. Patronene hadde forskjellige ladninger og kruttyper. Min konklusjon etter 12 forskellige tester er at jeg ikke har greid fremprovosere tegn p spalting av de forskjellige kruttyper. Dette tatt i betraktning av at jeg har virkelig utsatt kruttet for prvelser ingen skytter vil normalt gjre. Nr dette er sagt s kan det ikke gis noen garati for at situasjoner kan oppst som gjr at det kan forekomme. Dette betyr at enhvr skytter m vre observant og ikke utsette seg selv og eventuellt andre for undige og farlige situasjoner.

Min personlige teori omkring de sprengninger av vpen som har hendt - skyldes helt andre situasjoner. Nrmest i mine tanker ligger situasjoner med ladninger under minimum. Dette er absolutt en farlig situasjon som man ikke selv har kontroll over. Spesiellt med dagens karusellpresser. En kan lett f ladninger under minimum om man ikke passer p. Selv har jeg begynt kontrollveie hver eneste patron jeg lader i karusellen. En gang kan 2 grains under minimum kruttladning - vre nok til f overtrykk til sprenge et vpen. Neste gang kan det vre 5 grain under charging som m til. Min teori omfatter ogs at en lper strre risiko med magnum hetter da disse er betydelig kraftigere og vil forrsake en enda raskere forbrenning i en under minimum ladet patron.

Til slutt vil jeg presisere at de testene jeg har utfrt m ikke oppfattes som en friskmelding av prosedyren med vibrere ferdigladde patroner i hylsevibrator. Det jeg har vrt p jakt etter er under kontrollerte forhold forske fremprovosere tilstander slik ryktene pstr. Dette har jeg alts ikke lykktes med. Er du i tvil om dette og annet innenfor hjemmeladning og andre prosedyrer i tilknyttning til forskjellige kruttyper, vil jeg p det sterkeste anbefale kontakte fabrikken.

Til slutt vil jeg takke alle lesere som har fulgt meg i disse testene. Jeg nsker samtlige et riktig Godt Nytt Skytterr.

 

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

Kruttets stabilitet - femte test

Denne gangen tar jeg for meg en hjemmeladet patron - 2 stk 6,5x55. Ladning med 10 r gammelt Norma 19 krutt, 40,4 gr (minimum ladning iflge ladedata p boksen) Lapua scenar 123 gr med gamle CCI hetter. Begge patronene fikk frst 2 timer 15 minutter i hylsevibrator. Deretter nedfrosset til -18 grader i 24 timer. Etter dette fikk patronene, umiddelbart etter nedfrysningen, 2 timer og 30 minutter i vibratoren igjen. Patron merket 1 ble pnet mens patron 2 ble kontrollert oppvarmet til +50 grader fr ny 24 timers runde i fryseren. Etter fryseren ble patron 2 igjen lagt i hylsevibratoren i 2 timer og 30 minutter. Denne patronen, fr den ble pnet, fikk alts til sammen 7 timer og 15 minutter i vibratoren. Dette i tillegg til de andre pkjenningene som beskrevet forran.

&&&&&

Fr jeg kommer inn p detaljer og bilder for denne testen er det kanskje noen som har interesse vite litt mere om min bakgrunn i tilknyttning til vpen. Tidsmessig er den ganske lang.

Jeg vokste opp in noe folk oppfattet som villmarka og ble ofte mobbet med ordet "fjellfinn" i mine frste skoler. Jeg lrte i tidlig alder verdien av tenke selv. Min "skytterkariere" starte vel i 7 rsalderen. Min far var aktiv DFS-skytter og  mine frste skudd ble avfyrt med en Krag M30 modell tilsvarende bildet under. Den eneste forskjell fra bildet er vel diopteret som jeg husker svrt godt. En modell som minnet mye p en "garasjeversjon" av Asbjrn Schou diopteret. Likedan var forsiktet, et grovt hullkorn med en kort forsiktetunell.


Kongsberg Krag Jrgensen modell 1930

I 1954 var jeg 9 r. Mine foreldre var bortreist med resten av sskenene mine, det vil si at de var i en barnedp som jeg nektet delta i. Dette var under elgjakta og jeg hadde andre tanker i hodet. Jaktlaget p grden hjemme hadde gtt noen dager p jakt man hadde ikke felt noe dyr. S vidt jeg husker s var det fellingstillatelse for kun ett dyr. Da familien endelig var trygt ut dra og litt til, fant jeg frem til Kragen. Denne visste jeg godt hvor var. Jeg kunne imidlertid ikke finne ammo. Dette var nok tilsiktet og godt gjemt av min far. Men jeg fant bde kuler, krutt og tennhetter. Ikke noe problem da! Min far hadde en veldig gammeldags ladepresse som stod fastmontert p en planke. Slik jeg husker den i ettertid s m den ha vert en versjon laget i stpejern! Her kunne man helpresse hylsene og sette i tennhetter. Siden det var Berdanhetter p den tiden, s var det en annen dings, hvor man satte en liten stlstang med skaft opp i hylsa og en annen sak med klo som man satte i utdragersporet p hylsa slik at en spiss stift grep tak i den skutte tenhetta og vippet den ut. Man mtte vre litt forsiktig slik at men ikke dela ambolten i hylsa. S vidt jeg husker ladet jeg mine 5 frste skudd med en D-spiss kule som var slvfarvet. S gikk turen ut i skogen p vr eiendom med hp om finne storelgen. Dyr ble felt, men det er en annen og litt lengre historie, som ikke har noe med denne saken gjre. Poenget var at jeg startet min "ladekariere" som 9-ring.

I 1961 reiste jeg ut i utenriks sjfart og det ble ikke s mye skyting en tid fremover. Men den ukentlige luftgevrskytingen om bord hver sndag i sjen - deltok jeg p. Senere fikk jeg ha mitt eget gevr ombord. Nida, ikke en Krag, men en vaskekte Winchester Model 1894 i 30/30 Win kaliber - kjpt i USA. Jeg brukte den til skyte mker nr vi var langt til havs. Slik gikk no rene til jeg begynte i Sjforsvaret i 1967. Etter hvert ble det mye skyting med mange forskjellige vpen. For morro skyld nevner jeg Oerlikon 20 mm luftvernkanon (bildet under) og ikke forglemme 40 mm Bofors med gyrostabilisering.


Dette var en morsom redskap skyte med - en Oerlikon 20 mm maskinkanon. Spesiellt nr vi fikk bruke sporlys.

Etter hvert ble det mye DFS-skyting bde p bane og felt. Dette helt til jeg forlot Norge og reiste til USA for g p fotoskole. Jeg begynte p fotoskolen men satte denne p "hold" da jeg fant ut at jeg kunne komme inn p vpenskolen til North American School of Firearms. Dette var en kombinasjon av selvstudier og praktisk opplring. Jeg fullfrte og avla eksamen p rekordtid. Senere tok jeg ogs kurset "External ballistics" ved samme skole. Jeg fikk etter hvert jobb hos Oshman's Sporting Goods Inc i Dallas Tx i vpenavdelingen. Jeg ble senere "Shop Manager" i det store brsemakerverkstedet der. Jeg fikk etter hvert mange tilbud fra andre vpenforhandlere. Dette etter endel "heldige" prestasjoner blant annet p skytebanen. Jeg ble i den tiden kallt "The Riflemeister" og pnet etter hvert min egen shop med det navnet i et strre privat vpensenter som hette "TargetMaster". Bildet som jeg bruker til headingen p bloggen "Skyttertanker" er fra denne lokasjonen i Dallas. Her hadde jeg tilgang til bde en 50m innendrs riflebane, som tillot hviket som helst kaliber fra skuldervpen. Dessuten ogs en kjempestor pistolbane som var godkjent for alle kaliber enhndsvpen.


Dette var min aller frste "gunshop" etter at jeg flyttet tll USA. Den ble arrangert i en gammel garasje p eiendommen hvor jeg bodde. Denne VibraShine hylsevibratoren dere ser p benken har vibrert noen tusen .308 Win patroner som jeg brukte til Palma Match konkurranser. Dette for fjerne mulige rester av hylsefett etter pressing. Tid i vibratoren den gang var maks 30 minutter. Kruttyper var blant andre, H380, IMR 4064 og 748. Kulene var alltid satt mot bommene. Kuler brukt var 200 grs MatchKing og 190 grs MatchKing. Jeg registrerte aldri overtrykk med de dataene jeg brukte.

Hele tiden mens jeg har vrt med i vpenbransjen har jeg vrt p jakt etter fakta. I min USA-tid forsket jeg mye p all slags vpentekniske ting og pstander. Jeg konstruerte min egen wildcat patron, som vel nok er en skjeldenhet i dag. Registrert som 9mm/06 CAS. Jeg bygde selv kun ett vpen for denne patronen, p en Oberndorf Mod 98 lskasse. Andre brsemakere bygde ogs noen. Jeg forsket ogs p hvor mye Krag-lskassene egentlig tlte. Disse hadde og har forsatt ett skjrt rykte. Bde amerikanske, norske og sterrikiske lskasser. Jeg opplevde kun sprenge en eneste lskasse, en amerikansk kasse som var overherdet. Blant annet forsket jeg ogs p og satte tilbake sluttstykket p Kragen slik at "guide ribba" lste samtidig med lsklakken mot lskassebroa. Suksess!

Helt opp til dags dato har jeg vrt interessert i fakta og kommer nok til vre det frem til jeg ikke lenger kan delta i dette gemet. Jeg godtar med andre ord ikke pstander som i mine rer lyder litt p kanten. Har jeg anledning og interesse nok s tar jeg opp "problemet" p alvor og prver finne det korrekte svaret. Dette er bakgrunnen for mitt engasjement i "kruttets stabilitet".

S til min test nummer fem.


10 r gammel lot Norma 19 ble brukt til denne testen. Min minimum ladning iflge data angitt p boksen, 40,4 grs.

Patron 1 og 2 ble vibrert i vibratoren 2 timer og 15 minutter. Deretter lagt i fryser og nedkjlt til -18 grader i 24 timer. Etter nedfrysingen ble patronene umiddelbart igjen vibrert i 2 timer og 30 minutter. Dette er regnet som omkring 10 ganger lengden p vibrering som er ndvendig for fjerne eventuelle rester av fett p hylsa. Patron 1 ble s pnet og tilstanden fotografert. Ingen synlige problemer funnet. Den ble videre avfyrt i mitt M67 jaktgevr uten mle V0. Alt normalt.


Patron 1 etter pning. Ingen tegn til forandring i kruttladningen.

Patron 2 fikk i tillegg til det patron 1 fikk av behandlig: Kontrollert oppvarmet med varmepistol til +50 grader. Deretter umiddelbart igjen nedfrosset til -18 grader i 24 timer. Til slutt igjen en tur p 2 timer og 30 minutter i hylsevibratoren fr pning og fotografering. Det ble ikke funnet noen tegn p spalting av kruttet. Patronen ble avfyrt i en M67 jaktmauser uten at V0 ble mlt. Alt fungerte helt normalt.


Patron 2 ble kontrollert oppvarmet til +50 grader fr ny nedfrysing i 24 timer.


Patron 2 etter pning. Ingen tegn til spalting av kruttet og ingen partikler som kan betegnes kruttstv. Dette sett gjennom 8x forstrrelse.

S langt har det ikke vrt mulig fremprovosere noe som kan tyde p kruttspalting eller stvdannelse som eventuellt kan forrsake vpensprengning. Det betyr selvflgelig fortsatt ikke at dette ikke er mulig ved gitte tilstander. Kun at med de hardhendte metodene jeg har brukt s langt, ikke har resultert slik pstandene har versert. Hvis noen har konkrete forslag p hva jeg br prve ut i tiden fremover, s vil jeg gjerne hre om det.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

 


 

Kruttets stabilitet - fjerde test

Denne gangen har jeg valgt prve en amerikansk patron - den mektige .338 Win Mag. Produsent er Federal og av typen Fusion. Begge disse patronene ble frst kjrt i hylsevibratoren i 2 timer og 15 min. Deretter frosset ned til minus 18 grader i 36 timer. S en ny tur i hylsevibratoren i 2 timer og 30 minutter. Patron 2 ble deretter oppvarmet til +50 grader og p nytt lagt i fryseren i minus 18 grader i 36 nye timer. Deretter en tur i hylsevibratoren igjen i 2 timer og 30 minutter. Etter endt siste runde i vibratoren, ble begge patronene pnet med kulehammer. Siden dette er krympet jaktammo, s m det til en rekke veldig skarpe slag med kulehammer fr en fr ut kula. Hva ble resultatet?


Patron 1. Etter 2t 15 min i vibrator, 36 timer nedfrosset til 18 minus. Deretter nye 2 t 30 min i vibratoren og til siste (ikke minst) 14 skarpe slag med kulehammeren for pne patronen. Ikke antydning til kruttstv. Senere avfyrt i min Ruger M77 MKll uten mling av V0. Alt normalt.


Patron 2. Denne fikk i tillegg til det patron 1 ble utsatt for, fr andre nedfrysing, oppvarmet med varmepistol til +50 grader fr en ny runde nedfrysing i 36 timer og deretter 2t 30 minuttet i vibratoren. Til slutt ble ogs denne pnet med kulehammer og 15 skarpe slag. Resultat; ikke antydning til kruttstv. Deretter avfyring i min Ruger. Alt normalt.


Ammo'en som ble testet kom fra denne pakken. Federal type Fusion. Ladevekta p de to patronene var 68,1 grain p begge. Kruttype er ikke kjent, men den er betydelig mere finkornet enn det vi er vant med i DFS. Har forvrig ikke funnet 2 patroner av fabrikat som vi bruker i DFS med helt like ladninger.


Jeg har gjennom mange r kun brukt denne type kuletrekker som settes inn i ladepressa. I motsetning til hva mange klager over har jeg aldri problemer med delagte kuler etter uttrekk.


For utsette kruttladningene i enda strre grad under testingen gikk jeg til innkjp av denne kulehammeren. Som sikkert kjent for de fleste m man bruke en rekke skarpe slag mot hardved for f ut kulen. Dette blir spesiellt fremtredende nr man skal ta ut jaktkuler, og ogs andre, som er krympet. I testen av disse patronene mtte det til henholdsvis 14 og 15 skarpe slag for fjerne kulene. En skikkelig hard pkjenning for kruttet som allerede har gjennomgtt pkenninger ingen normal skytter vil utsette sin ammo for.

Under tiden jeg holdt p med denne siste testen kom jeg i prat med en veldig oppegende jeger som leser mine tester. Han bemerket at hvis en amerikansk ammoprodusent s mye som ante en minste mulighet for en teoretisk fare ved vibrere eller transportere sin ammo, s hadde pakkene vrt behrlig merket med en utvetydig advarsel, noe i likhet med den p bildet under. Dette hadde jeg ikke selv tenkt p - og han har selvflgelig helt rett.


Dette er en type advarsel som er temmelig standard for forskjelligee typer produkter som kan ha den minste teoretiske mulighet for vre en potensiell fare for liv eller helse til den som bruker produktet. Jeg har aldri opplevd se en slik advarsel fra en amerikansk ammoprudusent som gr p at kruttet kan forrsake eksplosjon ved avfyring i vpen om man har transportert i patronene over tid eller vibrerert patronene i hylsevibrator. Jeg har meget sannsynlig sett flere ammopakker fra flere amerikanske prudusenter enn de fleste.

For komme inn p neste test i serien s gr jeg ls p egenladde patroner med over 10 r gammelt krutt, Norma 19. Den skal f samme behandlig som denne siste testen. P grunn av endel kurs- og skytedeltagelse i de neste 2 ukene kan denne testen bli noe forsinket i forhold til tidligere. P gjensyn!

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

 

 



 

Kruttets stabilitet - tredje test

Denne gangen er testen kommet til NAMMO's 9,1 g fabrikkammo (bilde 1). To patroner rett fra en ny pakke ble lagt i dypfryser ved -18 grader i 24 timer. Begge patronene ble umiddelbart etter uttak fra fryseren lagt direkte i hylsevibratoren i 2 timer og 15 minutter. Den ene patronen ble igjen lagt i fryseren i 2,5 timer for s f en nye runde med 2 timer og 15 minutter i vibratoren. Den andre patronen ble pnet og kruttet besiktigen gjennom 8X forstttelsesglass. Det var ingen synlige forandringer p kruttkornene (bilde 2).


Bilde 1. Patronene testet kommer fra denne pakningen.


Bilde 2. Dette viser patron 1 etter 24 timer i fryseren etterfulgt av 2 timer 15 minutter i hylsevibrator.

Som man ser av bilde 2 ble ingenting funnet som kunne minne om spalting av kruttet. Sett gjennom 8X forstrrelsesglass var ingen stvpartikler observert. Kruttladningen i patronen ble veid etter pning til 40,0 grains. Patronen ble satt sammen igjen og avfyrt i Mauser M 67. V0 viste 796 m/sek.


Bilde 3. Dette viser patron nr 2 etter 24 timer i -18 grader pluss 2 timer 15 min i vibratoren. Deretter 2,5 timer i fryseren igjen fr en ny avsluttende 2 timer 15 minutter runde i hylsevibratoren.

Heller ikke her ble det funnet tegn p spalting av kruttkornene. Ingen tegn til kruttstv. Jeg friskmeldte patronen og satte den sammen med den originale kruttladningen - 40,3 grains. Deretter ble den avfyrt i Mauseren med 74 cm nesten nytt lp. V0 ble kronet til 802 m/sek. Med andre ord helt normal oppfrsel.

Siden jeg stadig fr sprsml om hvorfor jeg gjr disse forskene s fr jeg ta det enkle svarte enda en gang. Grunnen er rett og slett prve fremprovosere de pstander som endel forstsegpere hevder vre en livsfarlig beskjeftigelse. Etter pstandene utsetter man bde skytteren og andre for livsfare. For si det rett ut, s virker faktisk noen av kommentarene jeg fr rett og slett som om noen faktisk er mest bekymret for at jeg ikke skal finne noe som rettferdiggjr deres pstand. Forst det den som kan! Som tidligere sagt s er jeg interessert i fakta og ikke det som kan betegnes som "hearsay". Det er ogs bemerke at jeg ikke gjr noen av disse testene p skytebanen med andre tilstede. S sikkerheten for andre er i det minste 100% ivaretatt.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

Kruttets stabilitet - andre test

Da har turen kommet til Norma/Sierra fabrikkny anno. Denne pakken med ammo har tilbakelagt 395 mil i bil siden den ble opplastet. Dette fordi den ble med p nye turer etter forrige test. Etter turen i bilen har den ene patronen ogs hatt en tur i hylsevibrator i 2 timer og 15 minutter. Til sammenligning, s er det i de fleste tilfeller stort sett nok med omkring 15 - 20 minutter i hylsevibratoren for kvitte seg med hylsefett etc av unskede substanser som mtte befinne seg p omladde hylser.


Det er denne ammoen som er testet denne gangen. Ammo innkjpt for 4 r siden. Jeg har ved flere anledninger forskt finne ut hvilke kruttyper som brukes i denne og annen fabrikkammo bde fra Norma og andre. Dette har ikke lyktes meg.
 

Samme prosedyre som den frste testen ble ogs fulgt p denne andre testen. Som tilleggsopplysning til teknisk data oppgitt p ammopakken s veide jeg ladningene til henholdsvis 45,0 grs uten vibrasjon og 45,2 grs p den som ble kjrt i vibratoren. Kruttype og tennhette er ukjent.

Patronen som ble pnet etter 395 mil i bilen har ingen tegn p kruttstv eller unormalt spalta korn sett gjennom 8X forstrrelseglass.


Dette er den uvibrerte patronen som har 395 mil i bil bak seg.

S er det patronen som har 395 mil i bil og i tillegg har tilbrakt 2 timer og 15 minutter i hylsevibrator. Kruttet er identisk til det som ble foreviget ovenfor. Ikke det minste tegn til kruttstv eller unormalt spalta korn sett gjennom 8X forstrrelse.

Patronen som i tillegg til 395 mil i bil fikk 2 timer og 15 minutter i hylsevibrator viste alts ingen synlige tengn til forandring i kruttkornene. Kruttet fremstr identisk til patronen som kun hadde pkjenningen fra lagring i bil. Dette ogs sett gjennom 8X forstrrelse.


Patron etter 395 mil i bil samt 2 timer og 15 minutter i hylsevibrator. Ingen synlige forandringer av kruttkornene.

Avfyring av disse to paronene med mling av ugangshastighet etc ble forstatt med Mauser M67. Utgangshastigheten viste henholdsvis 853 og 857m V0 med full original ladning p begge. Min konklusjon fra disse 2 testene er at det ikke kan pvises forandring i kruttet. Dette betyr imidlertid ikke at det kan vre andre forhold som kan innvirke. Jeg fraskriver meg alt ansvar i forhold til andre som vil gjre lignende tester.

Jeg har ftt sprsml fra flere som undrer seg p hvorfor jeg tar meg tid til dette arbeidet - gratis. Den korte versjonen er at jeg er interessert i fakta og ikke nsker la meg lede av en rekke variasjoner omkring dette emnet og ogs andre pstander i skyttermiljet over flere generasjoner. Dessueten har jeg bde bakgrunn og trening til gjennomfre slike eksperiment med sikkerhetsmarginene i min favr.

Neste test blir med ny fabrikkammo RA/Sierra 9,1 g kule.
 

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

 

 

Kruttets stabilitet - frste test

Som tidligere annonsert, s er jeg n godt igang med utprving av kruttets stabilitet. Dette med bakgrunn i pstander om negativ pvirkning av kruttet fra, blant annet, behandling av ferdigladde patroner i hylsevibreringsmaskiner. Jeg presiserer at dette ikke p noen mte er lagt opp til gi en fasit p hva alle faktiske forhold vil bli med forskjellige kruttyper- og kruttmengde i de mange forskjellige typer patroner. Denne testen blir kun utfrt med 6,5x55 SCAN. Dette er heller ikke, hverken en oppfordring til  neglisjere eller bryte med de forskjellige advarsler som tidligere er presentert omkring emnet. Frskene mine er kun basert p det jeg etter beste evne har observert med de forsk jeg fremover vil beskrive.


Bilde 1. Viser begge paronene sammen. Patron 1 med 310 mil i bil p til dels veldig drlige veier. Patron 2 har i tillegg ftt 2 t 15 min i hylsevibrator
 

Den 30. juni i r, plasserte jeg flere typer ferdigladde patroner i min bil. De har siden da vert med p en reise p 310 mil totalt. Min frste test bestr av patroner som ble ladet med fersk Vihtavouri N160 42,5 grain, Fed 215 Magnum hetter og Sierra HPBT Molycoat 123 grain. RA hylser. En patron ble pnet etter de oppndde 310 mil i bil p tildels veldig drlige veier. Den andre ble tillegg kjrt 2 timer og 15 minutter i hylsepoleringsmaskin etter kjreturen. Bilde 1 viser begge patronene sammen som ble pnet for test. Bilde 2, patron 1, viste ingen tegn p forandring i kruttet sette gjennom 8x forstrrelses glass. Bilde 3, patron 2, som bde har bilturen og over 2 timer i hylsevibratoren, viste heller ingen tengn p forandringer av kruttkorna. Som tydelig synlig p bildet forsvinner molycoaten lett fra kulene i hylsevibratoren. P bilde 4 vises det hvite arket etter at begge kruttladningene har vrt fotografert. Det er kun minimale partikler av kruttstv igjen p arket slik en ogs fr om en tmmer tilsvarende mengde av 2 ladninger friskt krutt direkte fra forpakningen utover arket.



Bilde 2. kruttkornene etter 310 mil i bil.



Bilde 3. Kruttet i patronen etter 310 mil i bil og i tillegg 2 t og 15 min i hylsevibrator.



Bilde 4. Arket etter at begge ladningene var fotografert. En kan s vidt skimte ubetydelige mengder med kruttstv i likhet med det en fr med tillsvarende mengde friskt krutt direkte fra forpakningen.

Begge patronene ble gjenladet med original kruttladning, minus 0,7 grain til 41,8 grains (Lapuas startladning) i patronen som ble vibrert. Begge patronene ble avfyrt i min M67 Mauser - banegevr fra 1978. Forskjell i utgangshastighet p de 2 avfyrte patronene var 12 m/sek mindre p den vibrerte med 41,8 grain ladning. Helt normalt. Ingen av hylsene viste noe som helst tegn p overtrykk eller andre synlige tegn p problemer. Til slutt avfyrte jeg 20 av skuddene som kun hadde den lange transporten bak seg i min Sauer med min nye 700mm WL fluta pipe. Utgangshastigheten holdt seg innenfor pluss/minus 3 m/sek. Innertiersamling p 100 m. Alle patronene hadde handveide ladninger.



Utstyr fotografert etter test med de 2 patronene. Mauser M67, beskyttelsesbriller, vpensttte (man vil ikke utsette venstre hnd for eventuellt overtrykk) samt kronograf 15 fot forran munningen. Utgang mlt p de to patronene var henholdsvis 809 V0 med opprinnelig ladning og 797 V0 med minimum ladning.

Neste test blir gi patronene fra en upnet Norma/Sierra 50 stk pakke samme behandling. Disse har ogs vrt med p 310 mil kjretur.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

Prosjekt - kruttets stabilitet

Det har i et par dager eksistert en heftig debatt p Facebook omkring faren eller ikke med vibrere/tromle ferdigladde patroner. Siden jeg sitter med bde kunnskap, anledning og ikke minst interesse - til forske p dette har jeg utnevnt meg selv til "forskningsleder". Det er dessverre, forvrig som normalt, alt for mye tredjemanns erfaringer og synsing omkring blant annet dette emnet. Dette er direkte synd og kan i verste fall fre til unskede situasjoner i skyttermiljet. Fra de kommentarer og "forskning" som er lagt ut p Facebook er det tindrende klart, for meg og flere andre, at det er noe som ikke helt stemmer med pstandenene.

Jeg har tenkt gjennom emnet og kommet frem til en forelpig schedul for prosjektet. Regner med at tidsperspektivet p oppgaven vil ligge mellom 8 - 12 mneder - totalt. Det frste jeg vil underske er hvorvidt forskjellige kruttyper pvirkes i noen grad av vibrering eller tumbling. Jeg vil underske ferskt og gammelt krutt fra de mest brukte kruttyper blant DFS-skyttere. I frste omgang har jeg n plassert en pakke med 50 nye patroner fra Norma, samt en pakke med selvladde patroner med 44 grain Vihtavouri N160 i bilen. Disse pakkene skal st i bilen og bli pvirket av vibrasjoner fra kjring p alle slags veier. De skal blant annet vre med til LS i Mlselv og tilbake.

For teste pvirkningen av ferdigladde patroner i hylsevibrator/trommel, vil jeg lade patroner i flere kalibre med forskjellige krutttyper -  med minimumsladninger. Etter vibrering vil jeg trekke ut prosjektilene og visuellt inspisere og dokumentere tilstanden til kruttet fr jeg fyller det tilbake i patronen og tester i vpen. Jeg vil mle gjennomsnitt V0 for vibrerte patroner mot gjennomsnitt med samme ladning uten vibrering. Hylser og tennhettene vil bil inspisert for eventuelle overtrykk. Jeg har kalkulert med at hvis en maks ladning med vibrerte patroner er istand til spenge et vpen s vil en minimumslading gi tydelige tegn p overtrykk.

Laderommet p Bergem

Jeg er fra et par skyttere velvillig blitt tilbudt hjelp med forskjellig materiell som jeg skal bruke. Jeg her en bra samling, Vihtavouri og Norma, bde gammelt og nytt, men tar med takk imot mindere mengder krutt av de mest brukte andre typer. Regner med at 200 gram av hver type vil gjre susen. De som har noe bidra med kan ta kontakt direkte p Facebook PM s avtaler vi leveranse. Hetter, kuler og hylser har jeg s det holder.

Dette blir frste del av prosjektet. Jeg vil etter hvert flge opp progressen i prosjektet her p bloggen.

 

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

B-blokkere - et rykteregime

Siden Sotnakkutvalget kom med sine anbefalinger til DFS tidligere i vinter, har det versert pstander, beskyldninger og mistenkeliggjring over en lav sko. Dette ikke minst p sosiale medier. Dette er p alle omrder srdeles uheldig for skyttersporten. I senere tid er det ogs kommet meg for re at B-blokkere egentlig bestr av 2 forskjellige preparater med helt forskjellig virkning i forhold til en skytters prestasjonsevne.

Innledningsvis vil jeg presisere at jeg er like forvirret i denne diskusjonen som de fleste andre synes vre. Min hensikt med ta opp dette emnet er f en naturlig penhet omkring bruken av dette preparatet - bde i medisinsk sammenheng og de mer og mindre skjulte situasjoner. Det er alts ikke min mening stigmatisere eller beskylde noe for hverken det ene eller andre. Kunnskap og penhet tror jeg er lsningen. Slik det er i dag er det en luguber situasjon. Skyttere som har behov for bruke dette preparatet fr ofte en ufortjent aura som "dopere" selv om det faktisk er tillatt i visse klasser i DFS.

Iflge uttalelser referet fra andrehnds hold, er flere leger ved hjerteavdelingen ved Rikshospitalet forbauset over at B-blokkere ikke blir segregert i dopingsammenheng. Det fremgr at dette preparatet skilles i 2 forskjellige typer, Beta-1 og Beta-2 reseptorblokkere. Det skal vre uttalt at Beta-1 (selektive blokkere) har hovedeffekt p hjertemuskulaturen og har liten eller ingen effekt p det perifere nervesystemet. Deres mening var derfor at Beta-1 blokkere neppe ville vre nevneverdig prestasjonsfremmende for skyttere. Men kunne muligens ha en liten pulsdempende virkning.

Den andre typen, Beta-2, er karakterisert som "ikke selektiv B-blokker", blant annet brukt mot migrene, skjelvinger samt angst- og lampefeber vil derimot ha strre potensiale for kunne brukes som prestasjonsfremmende middel for skyttere.

En skytter jeg kjenner veldig godt fikk for en tid tilbake store helseproblemer etter langvarig bruk av B-blokker. Det er ukjent hvilken type B-blokker han hadde ftt utskrevet. Etter denne situasjonen fikk han utskrevet "vanlig" hjertemedisin og fungerer n helt normalt igjen. Hans lege skal ha uttalt at B-blokkere var til bruk som frstemedikament ved hjertesvikt som flger av for hyt blodtrykk. Det skulle forundere meg meget om det ikke finnes kvalifisert medisinsk ekspertise som kunne belyse dette sprsmlet til de grader at det kan vre forstelig for hvermansen i skyttermiljet.

Det ville vre svrt nskelig med forskning som kunne presisere effekten av de ulike B-blokkere som prestasjonsfemmede middel for skyttere.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

Ubrukelig p bane og felt

Jeg har over tid fulgt med p resultatene p finfelt- og bane i rekruttklassene. Som kjent er denne klassen i DFS ptvunget bruk av .22 LR. Det er tragisk se - og ikke rent skjelden, spesiellt p felt, s str resultatene for rekruttene ikke i samsvar med rsultatene i for eksempel den eldre rekruttklassen. Norge er et vr- og vindfullt land, spesiellt langs vr langstrakte kyst. Dette kommer meget tydelig frem p resultatlistene for utendrsaktivitetene i vre rekruttklasser i DFS.

DFS har som forml blant annet vre en breddeorganisasjon. Hvordan kan vi hevde det nr vi tar oss s drlig av vre fremtidige skyttere? Jeg tenker da helt spesiellt p vre rekrutter som m finne seg i skyte med .22 LR i all slags vrforhold. Det kan umulig vre srlig inspirerende for en ung skytter skyte med en patron man forstr ikke holder ml under mange konkurranser. Jeg har bde titt og ofte sett at toppresultatene for rekruttene p finfelt ligger ned mot 10-12 treff, i samme stevner som eldre rekrutt ligger i det vre sjiktet av 20 tallet - for ikke si 30 treff. Det er en hpls motsigelse forsvare slikt. Lett forst at motlshetens makt kan tvinge seg frem hos vre unge hpefulle. Selv vre topptrente skiskyttere har problemer, i vind, med treffe en 4,5 cm blink p 50 m liggende. Det tillsvarer en 9 cm blink p 100 m - om noen er i tvil.

De fleste av oss har vel fortsatt situasjonen under LS p Lesja friskt i minne. Veldig varrierende og vanskelige forhold for vre rekrutter bde p bane og i feltlypa. Det ble en ren bingoforestilling. Debattene gikk hett og hylydt p sosiale medier. Det er en kjennsgjerning at endel av de som har uttrykkt seg som innbitte motstandere mot innringen av 5,56 mm patronen, var blant de som snakket aller hyest om urettferidgheten for denne gruppa skyttere. Som bde lags- og samlagstrener er jeg godt kjent med en god del rekrutters nling med hndtere 6,5 mm med rekruttladninger. Det var vel derfor at det ble pbudt med .22 LR i denne klassen - for f en viss likhet. Dette er selvflgelig kun en diger illusjon all den tid at man ikke tar i betraktning den svrt varrierende vrsituasjonen som ofte er tilfellet i vrt land.

Hadde man brukt litt sunn fornuft, og ikke bare satset p dommedagsvisjoner fra mange forstsegpere hos de nostalgiske aktivistene, hadde vi nok i dag hatt 5,56x45 NATO innfrt som tillatt kaliber i DFS. Men - "it's not over before the fat lady sings" heter det p godt "trndersk"! Jeg har drevet litt undersklelser for egen maskin. For de skyttertlagene som er intertessert er det mulig danne en selvstyrt egen klubb med tilknyttning til NSF (Norges skytterforbund - tilsluttet NIF - Norges idrettsforbund). Man kan for eksempel navngi en slik klubb: Skytterlagets navn - sportsskyttergruppa. Det som kreves er at det velges et eget styre, opprerttes eget lovverk og at det fres eget regnkap. Medlemmer m vre innmeldt i sportsskyttergruppa og betale egen kontigent til denne. Man blir da en ny klubb som i praksis er tilknyttet skytterlaget, men er alts formelt sett en egen selvstendig klubb. Tenk p det som en rekrutteringsklubb for den almene skyttersportens gunst. Man br da ogs lage en formell avtale med skytterlaget om eventuell bruk av baneanlegg og annet utstyr.

Man fr da anledning til trene opp skyttere som nsker bruke forskjellige kalibre som dags dato ikke er tillatt i DFS. For eksempel 5,56 mm i Saueren. Som jeg tidligere har beskerevet s er slikt ombyggingssett til Saueren tilgjengelig fra Danmark. Bde 6,5 mm og .22 LR samt andre kalibervarienter er ogs tillatt i NSF. P .22 LR kan du til og med bruke magasinet! Personlig tror jeg en slik ordning kan bli en god rekruttesringsfremtid for begge organisasjonene - DFS og NSF. Jeg er heller ikke mye i tvil om at de skytterlagene som tar et tilsvarende grep vil vre i en veldig god posisjon den dagen 5,56 x45 NATO blir tillatt i DFS. Det er tross alt kun et tidssprsml nr kunnskapen overtar for nostalgien.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard(@)icloud.com

 

Hvor dypt stikker det?

Det har vrt mange forundrede skyttere siden DFS kom med sin rapport hvor .223 Rem patronen fikk negativ omtale i forbindelse med utyatragedien. P DFS's ofisielle FB-side finner man n dette bildet.



Dette bildet brukes som profilheading p DFS's ofisaielle FB-side. Hvor dypt stikker egentlig rapporten fra organisasjonen som fremhever .223 Rem som et problem? Dette i forhold til sprsmlet om innfring, for sivilt bruk, av samme partron som brukes i dette vpnet i DFS?

Hvor i all verden er det blitt av logikken? Jeg har tidligere bemerket denne direkte uprofisjonelle innblandingen av ovennevnte tragedie i forbindelse med "kampen" omkring innfre 5,56x45 NATO som godkjent for bruk i DFS sivile konkurranser. Det er vel ikke s veldig mange som er i tvil om hvilket vpen som vises ovenfor, en HK416 som er kamret for nettopp 5,56x45 NATO, som i DFS oftest blir omtalt som .223 REM - eller bare .223. Joda, jeg er fullt klar over at til forveksling s er HK417, kammret for 7,62x51 NATO, lik HK416.

Jeg vil ikke p noen som helst mte pst at dette bildet stter meg. Snarere tvert om. Men jeg forstr ikke den ofisielle sammenheng, eller vurdering, som tidligere er gitt fra Skytterstyret. Frst er patronen alts problematisk, for s noen mneder senere bli brukt som en offisiell promotering av vpnet som bruker den patronen som nektes innfrt i DFS til sivilt bruk. Her har virkelig det ofisielle DFS et forklaringsproblem.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Omgangsskyting

Det har etter hvert blitt ganske vanlig arrangere 35-skudd program, bde utendrs og innendrs. Alts fullt mesterskapsprogram. I de fleste tilfellene er dette en frivillig ordning, men det erksisterer rundt omkring ogs en god del stevner hvor 35 skudd er tellende i forskjellige sammenheng. Da er det selvflgelig ikke snakk om at det er frivillig skyte omgang - umiddelbart etter 25 skudden.

Jeg har erfart at det er en gjengs oppfattning at ved skyte fullt mesterskapsprogram ved enhver anledning - er god omgangstrening. Dette er jeg veldig uenig i. Jeg vil tro at dette muligens er tilfelle hvor skytteren er i nrheten av kunne gjennomfre en omgang tilnrmet feilfri. De aller fleste skytterne ligger ikke p det nivet. La oss se p situasjonen og hva som skjer for de fleste skytterne. For det frste kommer omgangen, med unntak av meterskap, etter at skytteren har gjennomfrt ett 25 skudds program med en rekke prveskudd. Nr du kommer s langt som til omgangen, er det eneste du har forholde deg til ditt eget 25 skudds resultat. Det br vel ikke vre srlig tvil om at det gir et helt annet spenningsforhold i kroppen enn nr en har kvalifisert seg til en omgang etter 25 skudden i et mesterskap. Det kan de fleste som har opplev det helt sikkert bekrefte. Alts, en veldig lite sammenlignbar situasjon nr du ligger i et lag med skiveinndelinger rangert etter resultatet fra 25 skudden.

Dertil kommer at skyttere som ikke kan skyte en tilnrmet feilfri omgang, faktisk da trener p gjre de samme feil som man allerede har enda mere fremtredende. Dette er langt mere synlig i omgangsskyting enn i de andre velsene. De fleste, eller i alle fall veldig mange, blir stresset med tanke p f avfyrt alle 10 skuddene i lpet av den tillatte tiden. Jeg har sett at veldig f faktisk behersker kombinasjonen pusteteknikk, avspenning og press i et spass hyt skytetempo. Det blir ofte et lite eller mye kaos. Det er en ting som er helt sikkert; at nr du gjr de samme feilene i trening som du gjr nr du skyter i konkurranse, s forsterker du feilene ytterlig. Du vil ogs delegge ditt selvbilde med drlige resultater. Husk ingen skyter bedre enn sitt eget selvbilde. Akkurat det er nok nrmere sannheten enn de fleste skyttere aner.

Jeg vil pst at om du ikke er 100% sikker p deg selv i omgangskyting, s m det trenes helt separat p dette. Ogs de som er veldig dyktig og sikker i omgangsskyting, m terpe litt innimellom. Det gjr de hver gang de merker at det oppstar ett aldri s lite problem som m lses. Jeg vil anbefale at man da starter uten hensyn til tid. Tren frst p f alt til gli uten feil, for dernest korte ned p tiden etter hvert til alt er innenfor den tiden som er aktuell for hver skytterklasse. Nr du er innenfor den aktuelle tidsrammen, s er det bare trene videre for gjre alt til en lek. Merker du at du igjen begynner gjre feil, s stopp og ta for deg det som ikke virker og f korrigert dette s raskt som mulig. Det har ingen positiv hensikt bare fortsette pse ut skudd nr du har problemer med gjennomfringen. Det gr ogs helt greit trene omgang ved bruke trrtreningsmetoden - eller en kombinasjon med skarpt.

Hvis du har problemer med omgangsskytingen, s er mitt forslag at du unngr skyte omgang nr dette ikke er helt ndvendig. For eksempel nr du er med i "cupserie" hvor flere stevner teller, og 35 skudd er obligatorisk for f et tellende resultat. Jeg har sett at det ogs brukes 35 skudd resultat som tellende i forskjellige lagskytinger/serieskytinger som gr over flere stevner. Personlig skulle jeg gjerne sett at 25 skudden er det som gjelder for de fleste konkurranseformer. Da slik at omgangsskytingen ble frivillig med unntak av mesterskap med premiering (medaljer) p 35 skudd. I dag har en hel del samlag gtt bort fra all premiering p 35 skudd. I beste fall sitter man igjen med fornyelsen av pse ut 10 skudd i rask rekkeflge, med fare for et drlig resultat og stor lpsslitasje. Jeg har ingen forskning forholde meg til, men jeg har p flelsen at omgangen sliter lpet omtrent like mye som de frste 25 skudd. De beste lpene vokser heller ikke p trr.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

5,56-saken og lesernes meninger

Bloggen har over tid ftt kommentarer, bde p artikkler og via epost, angende situasjonen med hensyn til 5,56-saken i DFS. Av forstelige grunner har de som har kontaktet p epost valgt ikke offentliggjre egne navn med hensyn til uttalelser og personlige meninger. Dette vil bloggen selvflgelig respektere. Det har entydig fremgtt fra leserne, at det er en utpreget misnye med den politikken som er blittlagt til grunn da saken opp gjennom rene har versert i DFS-sammenheng.

Det som gr igjen i nesten alle kommentarer, som bloggen har mottatt, er det faktum at saken aldri har gtt fra grasrota og opp til avgjrende styresvedtak. Det vil si fra; skytter - skytterlag - samlag - skytterstyre og til skyttertinget. Det fremstr helt klart at store deler av landet mangler helt eller delvis denne demokratiske tjenesteveien. Mange hevder uten forbehold at DFS administrasjon har vrt innbitt motstander av innfre patronen helt fra frste stund forslaget kom p banen. Det er ganske stor enighet om at det er 3 produsenter som styrer markedet nr det gjelder salget av den patronen de aller fleste skyttere bruker i dag - nemlig 6,5 x 55 SKAN. Fremstende skyttere, i alle henseender, sitter som nkkelpersoner blant disse 3 produsentene: Raufoss, Norma og ikke minst Lapua. For de fleste fremstr disse fabrikkene som konkurrenter p markedet, men faktum er at alle tre har betydelige eierinteresser i hverandre. Patronen - 6,5 x 55 - er ikke en mye bruk patron i verdenssammenheng, men er veldig stor i nordisksammenheng, bde som konkurranse- og jaktpatron. Produksjon og salg i sammenheng med konkurranseskyting er verd mange, mange millioner. Det har ikke vrt mulig finne en tilnrmet salgsomsetning for norden, men en kan lett fastsl at verdien er mangedobbel i forhold tilandre patroner brukti kurransesammenheng. Egentlig ikke sammenlignbar i det store og hele.

Folk flest mener bestemt at 5,56 x 45 NATO ville i dag vrt godkjent, til bruk i DFS, om et slikt vedtakikke hadde konfrontert eierinteresser i millionklassen. Det kan fastsls, uten tvil, at 5,56 holder i massevis til alle konkurranseformer som i dag eksisterer i DFS. Ser man nermere p hvem som, veldig unyaktig beskrivelser forvrig, fremstr som hovedmotstandere av innfringen av patronen, s fr man et temmelig entydig svar - som bekrefter det som tidligere blir sagt i denne artikkelen. S kan man sprre; hvorfor denne knallharde motstanden mot innfringen av en patron somuten tvil er den mest utprvde og populre i hele verden? Svaret ligger i eierinteresser til forrannevnte 3 produsenter, tap av prismessig styring og en formidabel kning i konkurranse fra verdensmarkedet. Innfring av 5,56 har beviselig ingen negativ konomisk risiko for skytterne, men tvert om. Det er fastsltt,etter samtaler med forskjellige importrer, at en 5,56 (.223) patron dags dato kan selges for i underkant av 4 kroner stykket. Dette dreier seg om patroner som er fullt p hyde med det som kreves av presisjon i DFS sammenheng. Lader en egene patroner s vil prisen kunne ligge p omkring det samme. Sammeligner man med dagens priser p 6,5 ammo fra DFS, ligger prisen pr patron gjennomsnittelig godt over 8 kroner stykket. Hjemmeladning nrmer seg 5 kroner stykket.

I forbindelse med overgang til 5,56 for skytteren, s er det konstantert at det er de frreste skyttere som har kun en Sauer i skapet. Man husker i den forbindelse de som sutret mest over hvor dyrt det ville bli for den enkelte skytter kjpe inn nytt gevr. Undertegnede, har i senere tid ftt bekreftet det jeg har visst hele tiden, at 5,56 patronen kan brukes til alle konkurranseformer som dags dato bedrives i DFS. Kan man i utlandet skyte, og treffe, mot blinker som er 3 tommer (ca 7,5 cm) i diameter p 500 meter og bli nasjonal mester, ja s kan temmelig sikkert norske feltskyttere makte treffe B100 eller B65 p maksavstand, henholdsvis 600 meter og 525 meter. De fleste som mener at de trenger 2 gevrer for delta i DFS-konkurranser hele ret, viser seg allerede ha dette i sin besittelse. Det blir da snakk om ett ombyggingssett p linje med .22 LR. Dette settet er som beskrevet i en tidligere artikkel her p bloggen, tilgjengelig i dag fra Danmark. Man kan uten forbehold anta at prisen vil bli vesentlig lavere om ogs Norge innfrer patronen til bruk i DFS. Det vil temmelig sikkert, for mange, ogs vre aktuellt bygge seg en versjon fra Sauer 200 STR til bruk som standardgevr p 300 meter i NSF med 5,56 x 45.

Mange har stillt et stort sprsmlstegn ved at DFS administrasjon, dro inn Utystragedien som en siste krampetrekning forran avstemningen p Skyttertinget? Flere mener at DFS her skjt seg selv i foten, ved utvise veldig stor mangel p profesjonalisme. Det er forvrig 5,56 x 45 NATO som brukes i Forsvaret og det er denne patronen det er snakk om innfre i DFS - ikke .223 Rem. Den massive treneringen som har foregtt i 5,56-saken fra DFS sin side, gjr utvilsomt ogs noe med de aller fleste sindige skyttere.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

5,56x45 NATO p lange hold

I det vi gr inn i et nytt skytterr synes jeg det er helt naturlig begynne dette ret med en reell introduksjon av 5,56 NATO, brukt i konkurranse p endel lengere hold. Lengre enn det vi vanligvis opererer med i Norge. Jeg finner det ytterst betenkelig at en del av den norske eliten finner kalibret uegnet for hold over 200 meter. Hva er det da som gjr at utlendinger treffer de p lange holdene med dette kalibret? Har den norske eliten noe lre i forhold til det man i andre land kan mestre? Eller kan det vre noe annet som ligger bak?

Noen uker fr jul fikk jeg en epost fra Sierra. De gjenga et brev de hadde mottatt fra en kunde, Rayan Steacy. Han hadde nettopp blitt Kanadisk mester med aremegevr for andre ret p rad. Bakgrunnen for brevet var at han bermmer Sierra's 5,56 (.223) 77gr MatchKing.


Rayan Steacy hedres etter sin andre triumf som Kanadisk mester med armerifle. Hans vpen (som vist p bildet) var en AR15 med forbedret avtrekk og et Krieger pipe kamret for .223 Rem. Som man ser av bildet bruker en her kikkertsikte. Hans versjon en Vortex HST 4-16 x 44.

De Kanadiske nasjonale matchene for armegevr skytes p 200, 300, 400 og 500 meter. Videre bestr den av 4 forskjellige matcher. Frst skyter de en skallt "slow fire" p hver distanse. Tieren er her 3 tommer diameter(ca 7,6 cm) Dernest skyter de en skallt "snap shot" p 200 meter. Dette kan vel nrmest sammenlignes med "oppdukkeren" som tildligere, og fortsatte er i bruk p blant andre Hegra, p feltstevner. Her er stillingen knestende. Tieren er 6 tommer diameter (ca 15,2 cm) Den tredje matchen er hurtigserier p 200 meter mot en rektangulr militr blink 4x8 trommer (ca 10x20 cm) stende rektangel. Stillingen er kne eller sittende. Det skytes mot 2 like figurer. Du har 30 sekunder fra ild til komme deg i stilling og skyte 5 skudd mot frste figur. Deretter bytter du magasin og skyter 5 skudd mot den andre figuren. Hele serien p 10 skudd gjennomfres alts p 30 sekunder inklusive magasinbytte.

Den fjerde og siste matchen best av ild og forflyttning (kan vel nrmest sammenlignes med DSSN - Dynamisk Sportsskyting Norge)

Skytteren begynner 10 meter bak standplass. Nr mlet vises s lper skytteren frem og kommer i stilling og avfyrer 2 skudd mot mlet. Neste gang mlet dukker opp lper skytteren til neste standplass og fortsetter slik til alle 5 holdene er ferdigskutt. Det skytes stende p 100 meter og knestende eller sittende p 200 m. P avstandene 300, 400 og 500 meter skytes det liggende. Rayan Steasy bemerker i brevet at dette er utfordrende s det holder. Han poengterer ogs at dettte produserer en hel del meget gode skyttere.

Steacy nevner at han fikk poengsummen 761 av 800 oppnelig med totalt 77 blinker. Hver blink teller 5 poeng og det skytes 160 skudd totalt. Det ble ikke nasjonal rekord denne gangen, men heller ikke drlig, sier han.

Sprsmlet blir da; hvorfor er det utelukket bruke denne patronen i DFS? Vi som har superpresise vpen tilgjengelig, i forhold, til stille med?

Godt nytt skytterr til alle mine lesere!

Av Chris Overgaard Sverkmo
covergaard()icloud.com

God Jul og Godt Nyttr!

Seierstad fergekai p Ja i Nord-Trndelag. Den lokale faste ferga M/F Gainsnes p vei mot kaia.

Dette blir siste bloggen i Skyttertanker i 2015. Jeg kommer sterkt tilbake etter Nyttr. Blant andre ting s kommer jeg til publisere en oversatt rapport fra Sierra som handler om presisjon og bruksomrde for 5,56 kalibret. Det blir veldig tydelig hva DFS "forstsegpere" etter hvert fr i fanget som et serist forklaringsproblem.

En riktig God Jul og ett fremtidsrettet og Godt Nytt r til alle skyttere og alle mine "vanlige" lesere!

Av Chgris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Fremover mot 2016

Vi gr snart inn i et nytt r. Nye tanker, nye muligheter og blanke ark med farvestifter til. I ret som gikk har vi i DFS skytterkretser og ogs andre kretser, hatt stor fokus p saken om innfring av en ny patron i DFS. Vi som er tilhengere av innfringen av 5,56x45 NATO fikk ikke det vi nsket oss i denne omgang. Da gjenstr det i tiden fremover finne gode lsninger, for tilrettelegge slik at DFS skjnner sitt eget beste som en fremtidsrettet organisasjon.

For finne gode innfallsvinkler og ikke minst gode argumenter til den fremtidige debatten, s trenger jeg hjelp fra leserne. Kom med forslag direkte til meg s skal jeg f det ut til de som leser denne bloggen. Dette er en betydelig gruppe lesere. Som de aller fleste vet ble jeg nektet vise henvisninger til bloggen p DFS sin diskusjonsgruppe p Facebook. Administratoren som kom med forbudet hadde ingen klar begrunnelse. Jeg valgte likevel trekke henvisninger til bloggen ut fra denne Facebook-gruppen.. Som flger mistet bloggen frst en rekke lesere. Bloggen har siden krabbet seg sakte men sikkert tilbake til et meget tilfredstillende lesertall. Dette er jeg godt fornyd med. Det viser seris interesse for skyttersaken utover den anviste boksen.

5,56-sakens Facebook-gruppe har i dag omkring 840 likes-medlemmer. Dette er strekt tatt i betraktning at det har vrt flere forsk p delegge denne gruppa. Som nevnt ovenfor s trenger jeg n assistanse fra alle skyttere som nsker se denne NATO-patronen innfrt i DFS s snart som mulig. Det er hevet over enhver tvil at den annonserte demokratiske prosessen forran besluttningen som ble tatt p Skyttertinget i august, led et stort nederlag. Svrt mange skytterlag rundt omkring i landet hadde aldri saken p agendaen. Det samme gjelder mange samlag. Hadde alle ledd i organissjonen tatt sitt demokratiske ansvar ad notam, s er det stor sannsynlighet for at resultatet ville vrt et annet under avstemmningen p Skyttertinget.

Et annet forhold som man kan reflektere over, er innformsjonsflyten og kunnskapsformidlingen til medlemmene i hele DFS. Var den god nok? Nei, ut fra argumentasjonene som kom fra svrt mange som debatterte i saken, bde fr og etter, tyder p veldig drlig kunnskap om selve patronen og ogs kostnadsdiskusjonene for den enkelte skytteren i tilfelle innfring. Jeg tror vi i enkelte tilfeller kan si det slik at mange av de som virkelig hadde kunnskap om patronens brukspotensiale, ganske enkelt holdt tilbake den innformasjonen de satt inne med. I stedet ble det argumentert med bakgrunn i manglende kunnskap.

Er det noen som vil driste seg til komme med innlegg som gjesteskribenter? Da er de hjertelig velkommen!

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Ukultur - hva kan gjres?

Ukultur i forskjellige skytterlag ser ut til vre mere utbredt enn jeg hadde inntrykk av. Dette ut fra de tilbakemeldinger fra lesere av min forrige blogg. Det dreier seg om forslkjellige steder i landet.

Etter min forrige bloggartikkel om "Ukultur i DFS" fikk jeg tilbakemeldinger fra flere lesere. Dette overskred min egen forhndsoppfattning om utbredelsen. For se litt langsiktig p dette fenomenet - som de fleste jeg har hrt fra mener er lokalt. Det er det tydeligvis ikke. Dette er en situasjon som det enten m tas tak i eller aksepteres. Personlig er jeg av en slik avstpning at jeg velger ta tak i slike tilstander. Det er flere mter gjre dette p. Den mest vanlige er konfrontasjon. Dette kan ofte bli ubehagelig for begge parter hvis man gr frem ubetenksomt. Velger man denne veien gjelder det ha sikret seg god backup fra andre i laget. Dette blir ofte beskrevet som "skittentyvask". Hvordan slik fremgangsmte skal presenteres er helt opp til lokale krefter. Det advares imidlertid om g ut altfor voldsomt. Litt diplomati kan ofte vre den beste lsningen for begge parter. Man kommer som kjent ikke langt med sprklig skittkasting og beskyldninger. Prv sm personlige mter og legg fram sakens kjerne p en hflig og behersket mte. Bruk gjerne "hemmelig" opptak av mtene. Ja, det er tillatt s lenge den ene parten i saken er kjent med at opptak blir gjort.

En annen og ofte brukt metode av endel er klkt og regelrett manipulering. Her skal man vre oppmerksom p at dette tyder p vre den metoden som oftest er brukt for f frem den ukulturen vi nsker begrense. Klkt kan vre en bra lsning men man br vre oppmerksom og tenke gjennom fallgrubene. Manipulering er det vi nsker kvitte oss med og slett ingen utvei for begrense tilstanden. Man fr da oftest en manipulativ situasjon fra begge kanter og det ender mest sannsynlig enda vrre enn fr.

En annen tilstand som har kommet frem er det skallte "bygdedyret". Dette er et mangehodet troll som ikke br enses. Det er i utgangspunktet ingenting ta hensyn til av den enkelte eller gruppen det gr utover, s lenge det ikke gr p helsa ls. "Bygdedyret" er noe som eksisterer i de flest mindre lokalsamfunn hvor alle kjenner alle. Mitt rd er; overse det og lat som det ikke angr deg - du bryr deg overhode ikke.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Ukultur i DFS

I forbindelse med hstens rsmter i skytterlagene og pflgende ombudsmter i samlagene, er jeg blitt kjent med konkrete eksempler p en utpreget ukultur som hersker innen en del lag. Det er flere ting som tyder p at dette sannsynligvis har tilknyttning til den betente prosessen omkring innfring av 5,56 patronen i DFS tidlgere i r.

De fleste aktive skytterlagene har vel i skrivende stund avholdt sine rsmter og mange av samlagene har hatt sine ombudsmter. Jeg er kjent med at ikke alle ting blir gjort etter boka i denne sammenheng. Hvorfor dette skjer n har ikke jeg en hndfast formening om, men det er sterke indikasjoner som peker i retning mot saksbehandlingen omkring innfring av 5,56x45 NATO patronen. Om dette dreier seg om en organisert aksjon eller om det forholder seg til sporadiske tilfeller innen enkelte lag har jeg per i dag ingen innformasjon om.

Spesielt ett tilfelle jeg er kjent med mener jeg kvalifiserer til det man forstr med ukultur i en skallt demokratisk organisasjon. Skytterlaget avholdt rsmte etter forskriftene med ett unntak. Det ble ikke valgt delegater til ombudsmtet i samlaget. Iflge lovverket til skyttrlag skal ombud velges p rsmtet.

2-6

Årsmtet er lagets hyeste myndighet og holdes innen utgangen av november. Skytterlagets styre innkaller til ordinrt årsmte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkallingen sendes samtidig til samlaget (se forvrig 3-6). Saker fra medlemmene som nskes behandlet på årsmtet må vre skytterlagets styre i hende senest to uker fr årsmtet. Fullstendig saksliste skal vre tilgjengelig for medlemmene senest en uke fr årsmtet. Årsmtet er vedtaksfrt når det er lovlig innkalt. Årsmtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Forhandlingene skal protokollfres. Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes 1-4 og denne lovs 2-2. Årsmtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter 2-3, ved lovvedtak,

sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammtte stemmeberettigede. Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges.

På årsmtet skal det foreligge sakliste med flgende saker til behandling:

  1. a) Styrets årsberetninger

  2. b) Reviderteregnskaper

  3. c) Budsjett for kommende driftsår

  4. d) Fastsettelseavårskontingent

  5. e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter

    årsmtet, og varer til og med neste årsmte

  6. f) Innkomne saker

Kommentar
Reglene om årsmte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmtets vedtak. Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmtet, hindrer ikke det at årsmtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmtet som kan behandle.

2-11

Ombud velges av skytterlaget med basis i antallet aktive skyttere (30-skuddsskyttere) slik: Skytterlag med inntil 50 aktive skyttere velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju.

Kommentar
Ombud skal velges av årsmtet, jfr. 2?6, bokstav e.

Foranledningen var som flger: En person som var tilstede p rsmtet oppdaget i etterkant at ombud ikke ble valgt p mtet. Han kontaktet umiddelbart lagets leder som vedkjente "forglemmelsen". Denne personen ble da forespurt om han kunne representere laget siden han likevel skulle dit. Han aksepterte tilbudet og ble forespeilet at ogs andre sannsynligvis kom til mte. Totalt tre medlemmer fra laget var tilstede ved pningen av Ombudsmtet. Da leder bekjentgjorde for protokollen hvem som mtte som ombud fra laget, ble ikke han som hadde bemerket mangelen etter rsmtet nevnt. Dette til tross for at laget kunne mte med 4 ombud iflge reglementet. Laget fikk derved kun 2 ombud. Det er ogs helt p det rene at vedkommende medlem, som ble vingeklippet fra stemmerett, har vrt kritisk til behandlingen av 5,56-saken.

Etter hvert som rsmter og ombudsmter er avholdt rundt omkring, vil det vre av interesse for undertegnede hre fra andre medlemmer i lag som har opplevd saker som ikke er i trd med reglementet.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard@icloud.com

Konkurranse under press

Dess strre konkurranse desto strre press. Alle som har skutt endel konkurranser har vel opplevd kjenne konkurransenerver. De aller fleste skyttere er "livredd" for f "skjelven", mens toppskytterne ofte bruker presset til nettopp dra fordeler. Fordeler som ofte gjr en istand til st helt p toppen av pallen nr finalen er over.

Jeg skal ta for meg tre hovedpunkt omkring det konkurrere under press. Man kan g ut fra at alle fler konkurransepress som mere eller mindre ubehagelig. Det er ofte lett se virkningen av press p de fleste skyttere. Noen ser imidlertid ut til takle dette presset langt bedre. Man hrer ofte sagt at den og den "ikke har nerver" eller "har nerver av stl". Begge uttrykkene er nok en pstand uten realitet. Hva er s hemmeligheten?

Frste bud er ha opparbeidet seg et mentalt system. Alts en mental tankeprosess bde forran og under konkurransen. Alt ned til gjennomfring i den minste detalj. For hvert eneste skudd du skal avfyre. Jeg har tidligere skrevet endel omkring emnet mental prosess. Dette er noe hver enkelt m legge ned arbeide p hvis man har abisjoner om n toppen. Det finnes en rekke hjelpemidler i form av kurs og bker om emnet. Grunnprinsippene i en mental prosess er stort sett den samme for omtrent alt men kan drive med innen sport. Man spesialiserer det imidlertid til den sporten man nsker utve.

Andre bud er at man konsentrerer seg om prosessen for hvert enkelt skudd. Forran og under sikteperioden, under avspennings og avfyringsperioden og etter avfyringen av skudd. Samme leksa forran neste skudd. Tenk; "dette blir bra"! Stol p din egen holding av gevret og legg jevnt press p avtrekkeren til skuddet gr. Ikke nl p avtrekkeren. Bestemt gjennomfring er konge.

Tredje bud er takle det faktum at du har mange yne rettet mot deg under en finale. Ikke la dette begrense deg. Stol p deg selv og ikke bli nlende. Bare gjr det beste du kan. Det er godt nok. Tenk p at det er mange som flger med deg. Gi dem en oppvisning p hvordan dette skal gjres. Og hvis du ikke oppndde det du hadde satt deg i hodet - hva s? "So be it!" - det kommer nye muligheter.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Ja takk - begge deler

Under LS p Lesja i sommer ble jeg invitert til komme skyte NM NSF p Elverum. Jeg er som kjent en stor tilhenger av innfre 5,56 mm patronen i DSF og sg her en gyllen mulighet til prve en annen form for presisjonsskyting. P Elverum fikk jeg bekreftet at jeg liker denne variasjon. Ja takk - begge deler!

N siste sndag tok jeg turen til Merker for skyte 50m 60 skudd liggende med .22LR. Siden NM p Elverum har jeg skaffet meg et klassisk .22 Walther KK Match-gevr, som jeg besluttet bruke. Jag var nok litt i tvil om valget, men jeg gjennomfrte planen. Det lette avtrekket var en av rsakene til tvilen. Det er himmelvid forskjell p Saueravtrekket og dette matchavtrekket - mildt sagt. En annen bekymring var at jeg kun hadde originaldioptret til Waltheren og jeg fr ikke brukt brilleglasset mitt p dette. Siden LS 2007 har jeg brukt brilleglasset festet til irisblenderen p Sauerdiopteret. Jeg hadde nok heller ikke en riktig bra matchreim. Den hadde nemlig kommet p avveie. Jeg kanibaliserte en gammel DFS lrreim til formlet. Jeg er nok ikke srlig redd for dumme meg ut for dette var utgangspunktet mitt. "So be it"!

Skyteingen gikk temmelig brukbart i begynnelsen - det vil si p prveskuddne. Som kanskje ikke alle vet s skyter vi ubegrenset antall prveskudd i tidsperioden fr serien begynner. Jeg skjt vel nermere 30. Noen 9ere men de fleste gode tiere. Jeg var godt fornyd. Det skulle imidlertid vise seg at ynene mine nok ikke var forberedt p denne uvante belastningen. Det gikk fort nedover. I tillegg glemte jeg i matchens hete at diopteret p Waltheren er helt omvendt av Saueren. Jeg begyne justere for mine drlige 9ere og 8ere. Det ble bare verre og verre. Jeg kom helt ut i 5ere og 6ere fr det demret for meg at jeg justeret diopteret feil vei - bde hyde og side. Mot slutten av matchen var jeg igjenn innom 10eren, men da var jo det hele omtrent over for min del. Sluttsummen p monitoren viste 546. Temmelig langt unna min egen pers.

Hjemme igjen visse jeg at jeg mtte gjre noe hvis jeg skulle fortsette med dette. Jeg kunne selvflgelig sette bort Waltheren og bruke Saueren ogs til dette formlet. Men jeg syntes ikke det var noen tilfredstillende lsning. Jeg tok for meg Buskdioptertet til Saueren og filte ut endel metall fra sporet slik at den passer p Waltheren. Det var ikke store justeringen som skulle til fr diopteret smatt p plass. Bingo! N hadde jeg bde irisblender og brilleglasset p plass p Waltheren. Og diopteret passer forsatt p Saueren. Testskytingen gikk veldig bra. Jeg kommer nok til forhye forsiktet med et par mm, men det er neste skritt p veien. Det jeg imidlertid merket meg er at finkneppene p Sauerdiopteret p langt nr er s nyaktig som originaldiopertet p Walteren. Det fr jeg vel i mangfoldets navn akseptere s lenge.

Tidligere i hst skaffet jeg meg ogs et Border 6mm BR-lp til Saueren for NSF-skyting p 200/300m. Dette lpet har jeg ikke selv ftt testet ut enda. Testskytingen foretatt av produsent i en Sauer var imidlertid imonerende.

Jeg kan n anse meg som aktiv skytter i begge skytterorganisasjonene - DFS og NSF. N kan jeg velge og vrake hva jeg har lyst til etter hvert. Det er vel heller ikke mye tvil om at NSF-skyting er en kjempemessig trening for oppn bedre resultater i DFS konkurranser. I NSF skytinga slipper du ikke unna med gjre alt nesten riktig. Det m vre full fokus p oppgaven hele veien. Jeg er overbevist om at de fleste DFS skyttere ville hatt stort utbytte av prve den mere utfordrende skytinga i NSF. Det er nok ingen tilfeldighet at en treffer svrt mange av toppskytterne i DFS ogs p NSF konkurransene.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Ta ansvar

Samlagenes ombudsmter str n for tur utover hsten. Som de fleste er kjent med s er dette samlagene i DFS's rsmter. For legge veien videre innen hvert samlag, er det viktig at alle som blir kallt p, i forbindelse med verv, ta ansvar. Det er tilsvarende viktig at medlemmer mter opp og tar ansvar for utvelgelsen av sin ledelse. Uten god ledelse er ingen organisasjoner srlig livskraftige.

Det er en kjent sak at stort sett alle som driver organisasjonsaktiviteter ofte har problemer med fylle de forskjellige verv innen styre og stell. I min egen tid som medlem av forskjellige lag og foreninger, har jeg, spesiellt de senere rene, merket at det etter hvert har blitt vanskeligere f folk til engasjere seg. Folk vil gjerne vre medlem, men er ofte ikke villig til pta seg noe ansvar for drive laget. I grunnen er dette tross alt ikke vanskelig forst. Som ansvarlig blir man ofte sittende igjen med alle arbeidsoppgavene for f utfrt de forskjellige aktiviteter. Dette vil uten tvil blant annet g utover de demokratiske prosessene. Vi har jo tydelige erfaringer fra dette i DFS.

For nok en gang ta fram en av de aller mest omtalte sakene innen DFS de senere rene, s har vi prosessen omkring tillate innfringen av en ny patron. Det dreier seg selvflgelig om innfringen av 5,56x45 NATO. Jeg vet jeg str p trygg grunn nr jeg avfeier at prosessen frem mot den endelige avstemningen p Skyttertinget i r, langt fra var noen demokratisk prosess. Noe det ofte blir henvist til. Mange samlag hoppet simpelthen bukk over kontakten med medlemsmassen i skytterlagene. Medlemmene fikk i disse tilfellene ikke anledning til uttrykke siene synspunkter. Hvor stor denne prosentenandelen egentlig var finnes det ikke noen oversikt over. Men jeg kan med sikkerhet si at den var betydelig. Dette iflge de mange kontakter jeg har hatt. De kreftene som var imot innfringen har tydelig nsket legge lokk p saka. Det tror jeg er umulig - fremtiden tatt i betaktning.

For renske opp i denne situasjonen, s vil jeg tro at som en begynnelse, vil rets ombudsmter vre en passende anlednig. Alle de som fler seg overkjrt i prosessen omkring innfring av patronen, br f lagt dette frem og diskutert p ombudsmtet. Delegater til ombudsmtene blir etter hvert valgt p skytterlagenes rsmter. P skytterlagenes rsmter kan man ogs legge frem saker som man nsker ta opp p de forskjellige ombudsmtene. Dette br da meldes inn til samlagsstyrene i god tid fr ombudsmtet. Moralen blir da: Mt opp og ta ansvar for fremtiden - ikke sutre og beklage i ettertid.

P Facebook har vi en gruppe p godt over 800 personer som sttter innfringen av 5,56x45 NATO som tillatt patron i DFS. Har du interesse i denne saken s stikk gjerne innom og sttt gruppa.

Av Chris Overgaard Sverkmo

covergaard()icloud.com

Treningsdagbok eller Treningsjournal

Jeg har tidligere vrt inne p temaet om repitere og skrive ned alt du gjr riktig i bde treningssituasjoner og ogs konkurransesituasjoner. Her skiller jeg ut meg fra hva skyttere flest kaller en Treningsdagbok. Jeg liker i stedet bruke begrepet Treningsjournal. Hva er forskjellen?

P norsk har vi egentlig ikke noe skille mellom de to begrepene. I endel andre sprk, som for eksempel engelsk, finnes det nyanser. Dette er noe som jeg ofte forholder meg til nr norsken ikke lenger strekker til. En dagbok (diary) er en bok man skriver ned daglige hendelser av enhvr personlig art. Tanker ord og gjerninger. Alts strort sett alt som hender under en kt. En journal derimot er en bok hvor man tar for seg et nrmere bestemt subjekt - det som spesifikt ligger til grunn for skrive journalen. I skyttersammenheng vi dette si skrive ned det som hender nr man gjr forskjellige ting. En Treningsjournal inneholder ogs en Treningsdagbok. Als kan man si at en journal i denne sammenheng er et utvidet dagbok. Her er det ytterst viktig f med seg alt som er positivt. Ingen vits i legge en demper p de positive flelsene. Skriv de ned og ta de med deg fremover i utviklingen. Man skal selvflgelig ogs ta med seg det som ikke er s positivt. Men, her m man bruke en form som konstanterer at opplevelsen ikke var positiv. Bruk ord og begrep som fastslr at man ikke skal forstette i dette sporet men prve se/finne andre lsninger.

Personlig bruker jeg en journal som er p engelsk og heter "Performance Journal". Den er forvrig utarbeidet av Lanny Bassham og er f kjpt gjennom hans organisasjon - Mental Management University Jeg har ikke funnet noe tilsvarende p norsk. Det er selvflgelig mulig at noe tilsvarende finnes p norsk, selv om ikke jeg har oppdaget det. S hvordan gjennomfrer vi i praksis alt dette? Det frste man gjr er sette opp en treningsplan - skriftlig. Man br ogs ha en konkurranseplan innarbeidet og som samsvarer med treningsplanen. Det vil si at man planlegger de stevnene man vil skyte og treninga i forhold til viktigheten av de forskjellige stevnene. Bruk terminlista til dette. Nr man har dette i boks s er det tid for Treningsjournalen. Det er seks viktige punkt i en slik journal.

1. Din tidsplan

2. Din dagbok

3. Dine lsningsanalyser

4. Dine suksessanalyser

5. Dine daglige delml og langsiktige ml

6. En liste over ofte brukte adresser og telefonnumre

Jeg regner med at de fleste punktene er greit forstelig s jeg skal kun ta med meg de tre viktigte. Dine lsningsanalyser, dine suksessanalyser og ikke minst dine daglige delml og langsiktige ml.

"Lsningsanalyser" gir deg en mulighet til skrive ned lsninger p forskjellige utfordinger du har funnet i lpet av treningsperioden eller konkurransen. Hvis du sliter med en utfordring som du ikke forlbig har lsningen p s skriver du ganske enkelt: "Jeg leter etter lsningen p..." for s skrive ned den utfordringen du har funnet. I denne delen skriver du ogs ned alt du har lrt under perioden.

I "Suksessanalysen" skriver du ned allt og enhver ting som du fler du utfrte godt i lpet av perioden. Nr du gjr dette ker du sannsynligheten for at du vill repitere det ved neste anledning. Setter du for eksempel en personlig rekord, s vr nye med skriv ned hele godflelsen. Da vil p en mte journalen tvinge deg inn i en positiv tanke omkring sporten.

"Dine daglige delml og langsiktige ml". Kanskje den aller viktigste i hele journalen. Skriv ned et ml du har tenkt oppn. Skriv det ned slik at du omtaler det som du allerede har oppndd mlet. Her er noen eksempler: "Jeg skyter ofte over 245 p 25-skudden". "Jeg er blant de beste skytterne i landet". "Jeg er p Kongelaget under LS i ...". Bde delml og langsiktige ml m vre noe du ikke enda er i stand til oppn. Hver gang du skriver ned dine ml s er du et skritt nrmere oppn dem.


Slik ser omslaget ut p Treningsjournalen jeg bruker.




Slik er den p innsiden

Av Chris Overgaard Sverkmo

Etter elgjakta

For mitt vedkommende s er elgjakta over for denne gangen. Da blir det tid til flge opp bloggen igjen. Den har som kjent lagt nede uten innlegg siden 25. september. Jeg har ftt flere anmodninger om skrive om forskjellige tema. Det som ligger nrmest er en artikkel omkring det fre skytterdagbok. Og selvflgelig kommer det etter hvert litt mere omkring min kjernesak; 5,56x45 NATO

Det er kanskje noen som har interesse av hre hvorden det utfoldet seg under elgjakta. Vret var enkelt og greit - ufyselig det meste av tiden. Tildels sterk vind fra vest og srlig retning. Vi liker stlig vrtyper p jaktvaldet jeg deltar p. Ja og s ikke forglemme regn - mye regn. Bde elv og bekker med mye vaten. En elgku jeg skjt greidde komme seg p elva og endte nok sine dager der. Vi fikk ikke tak i den. Hstmat for Draugen regner jeg med. Vi skjt ogs en okse som gjorde samme kunstgrepet - stupe seg p elva. Denne greidde vi etter heroisk insats fra en av jegerne, skytteren, f berget. Han hoppet ogs i elva og berget det dde dyret. Han innrmmet etterp at det var bde kaldt og en smule risikabel opptreden.

En ting kan jeg fastsl; skytemessig er det mye billigere g p elgjakt enn skyte banestevner. Jeg brukte tilsammen 2 skudd p 2 dyr i hele perioden. Det var riktignok en annen jeger p laget som mtte avfyre 2 ekstra skudd p det ene dyret mitt, da "ankeret" jeg sendte avgrde ikke fikk "feste" slik at dyret l stille. Jeg er svrt fornyd med at jakta er over for denne gangen og ser frem til begynne innendrssesongen om ca 3 uker. Den er planlagt i de fleste detaljer for mitt vedkommende. Jeg vet nr og hvor helt frem til jul. Dette er noe jeg vil anbefale andre skyttere ogs. G inn p stevneoversikten p DFS og bestem hvilke stevner som er aktuelle for hver isr. Legg stevnene inn p kalenderen. Da vet man hva som skal skje. Man kan da ogs legge opp treningen mot forskjellige stevner.



Min trofaste elghund Luka, vokter over elgen som ble berget fra elva. Ikke den vakreste krona jeg har sett, men den gikk glatt inn i historeien...

Ettertanker med 5,56x45 i vannskorpa

Det er n omkring 7 uker siden Skyttertinget nedstemte innfringen av 5,56. I forkant av denne avstemmingen brukte avtroppet president endel tid p formane om respekt for det vedtak som ville bli gjort. Det var temmelig stive ord nr man ser tilbake p den udemokratiske, for ikke si hplse argumentasjon, som fant sted i oppkjringen av saken fr Skyttertinget. I ettertid er det ogs kommet p plass etiske retningslinjer. Nr man leser disse nye reglene, kan en f tanker omkring hvorvidt disse reglene gjelder for alle. Regelverket er vel neppe noe som er kommet i tankene etter Skyttertinget? Det hevdes at administrasjonen og styret har hatt en grundig prosess og at reglene bygger p vedtatte langtidsplan for 2012-2016.

Jeg siterer her de nye etiske reglene.

1. Etiske retningslinjer gjelder for tillitsvalgte, ansatte og medlemmer av Det frivillige Skyttervesen. Hg etisk standard er bde et individuelt og et felles ansvar. De etiske retningslinjene skal vre en hjelp til bli bevisst p organisasjonens verdier med sikte p realisere dem.

2. Det skal utves respekt for DFS forml og kjerneverdier som er nedfelt i henholdsvis vre grunnregler og DFS Langtidsplan.

3. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer skal vise respekt, forstelse og toleranse overfor hverandre og eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder p alle niv, og innen/mellom de ulike organisasjonsledd. Virksomheten i DFS skal vre etisk og faglig forsvarlig.

4. Alle har et felles ansvar for ivareta og utvikle en kultur preget av penhet og rlighet. Dette stiller krav til den enkeltes integritet, rlighet og penhet.

5. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har ansvar for lojalt overholde de lover, vedtekter, reglementer, arbeidsplikter og gyldige vedtak som gjelder i DFS. Det m ogs understrekes at lojalitet gr begge veier i relasjonen ledelse/ansatte og ansatte/ tillitsvalgte og medlemmer.

6. Det er nulltoleranse i vr organisasjon for diskriminering og trakassering uansett kjnn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming.

7. DFS foreldrevettregler skal vre frende for sikre at aktiviteten skjer p barnas premisser.

8. Samfunnets bestemmelser om barneidrett og barnerettigheter skal overholdes, og alle instruktrer og ledere som har relasjoner direkte til barn skal ha godkjent politiattest.

9. DFS? omdmme og profilbygging skal ivaretas ved at vre nvrende og fremtidige samarbeidspartnere i ndvendig grad skal gjenspeile vre verdier.

10. DFS oppfordrer til en etisk refleksjon der du i forkant avklarer om valgene dine:

  • er forenelig med DFS etiske retningslinjer
  • er i samsvar med Skytterbokas regelverk
  • er rettferdige for de berrte
  • tler offentlig oppmerksomhet

Jeg vil spesiellt stille sprsmlstegn ved regel 4 og regel 6. Intergritet, penhet og rlighet i regel 4 og nulltoleranse omkring diskriminering av funksjonshemmede i regel 6. Med min aller beste vilje kan jeg ikke se at dette er felt som er tatt i betraktning i saker som ble drftet og avgjort like i forkant av at regelverket ble presentert. Jeg vil fremheve at jeg her og n flger regel 4 omkring den enkeltes krav til integritet, rlighet og penhet.

Jeg har, etter at nedstemmingen av 5,56 i Skyttertinget var et faktum, ftt flere henvendelser med sprsml om 5,56 ombyggingssettet til Sauer 200 STR har blitt satt i produksjon. Ja det har det selvflgelig siden De Danske Skytteforeninge innfrte kalibret omkring 2011. Senere har jeg underskt litt om mulig levering av disse ombyggingssettene til 5,56. Det viser seg at man kan kjpe hele settet i Danmark hos Hunters House A/S til en pris av kr 11900,- DKK. Settet inkluderer lp, sluttstykke og magasinsystem. Settet er noe dyrere enn jeg hadde forutsett, men det kommer helt sikkert av begrensningen i ettersprselen som forelbig er begrenset til Danmark. Det er kun Sauerlp som er tilgjengelig. S her er det mulighet for de som nsker begynne trene med 5,56x45 NATO. Det er forvrig litt uklart for meg om lpene er kammret for 5,56 NATO eller .223 Rem. Jeg ville aller helst sett en kamring etter spesifikasjonene til .223 Wylde. Dette kammret tolererer bde 5,56 NATO og .223 Rem med bedre presisjon og er brukt blant annet til langholds BR-skyting.

Nr det gjelder innfrsel fra Danmark, s kan en leverandr ske om Dansk utfrselstillatlse med bakgrunn i innvilget Norsk polititillatelse til kjpe vpen. Nr leverandren i Danmark har dette dokumentet i hende kan de sende vpendelene. En skanning sendt p mail er tilfredsstillende. Ved utfrsel til Norge trekkes det fra 20% som er dansk moms. Denne skal etter hvert betales til det Norske tollvesen om belpet overstiger NOK 6000,- og med bakgrunn i minst 24 timers personlig opphold i Danmark. P brukte deler kan ikke moms trekkes fra i Danmark. Kanskje kan man tenke seg ta flere turer til vre blide naboer i sr.

Refleksjoner etter NM i sportsskyting

Etter, for aller frste gang, ha deltatt i en NSF-arrangert skytekonkurranse, sitter jeg igjen med en rekke personlige inntrykk. Som utgangspunkt s valgte jeg delta i en landsomfattende konkurranse hvor de fleste toppskyttere i Norge deltok - NSF NM 50m og NSF NM 300m. Det er vel undvendig nevne at jeg som DFS-skytter stillte med et anseelig handikap p flere omrder. Jeg skal komme litt nrmere inn p dette etter hvert.

For min del s deltok jeg i 60 skudd liggende for veteraner bde p 50 m og p 300 m. Det vil si at i veteranklassene skytes det kun 40 tellende skudd p 300 m. For de som ikke er kjent med forholdene som skivestrrelse etc, s kan je nevne at 10'eren p 50 m mler 10,4 mm (1,04 cm) i diameter. For sette det i kjent perspektiv for de flaste s vil det tilsvare en blink med diameter p 20,8 mm (2,08 cm) p 100 m. Alts, omtrent 1 cm mindre enn innertieren p DFS 100 m skiva. Jeg var p forhnd klar over at dette ville bli en skikkelig utfordring med .22 LR Saueren. Men jeg fikk tilgang p den aller beste ammunisjon i kalibret - Eley Tenex. Litt varierende lys- og vindforhold gjorde det ekstra spennende for en "rookie". For ikke dra dette alt for mye ut i detalj, s kan jeg fastsl, med stor sikkerhet, at her er det temmelig lett skyte en 8er - for ikke nevne en 7er. Jeg kom vel noenlunde helskinnet i ml med en sluttsum p omkring 580 poeng. Etter dette kan jeg, uten tanke p moderasjon, fastsl at det vi holder p med i DFS har lite med presisjonsskyting gjre - i forhold. Men, med tanke p breddeidretten som DFS str for, s er jo dette helt forstelig. Det m vel ndvendigvis vre slik. Men likevel noe ha i tankene for DFS'ere som vil satse p n toppen i DFS-sammenheng. Jeg merket meg ogs, at minst 75% av alle toppskytterne i forskjellige DFS-klasser var se p oppropslistene. Det var nok ingen tilfeldighet.

For skytinga p 300 m liggende, hadde jeg ftt lne et Sauerlp i 6 mm Norma BR av Hans Bakken. Jeg fikk tilgang til lpet noen uker i forveien og fikk trenet noe hundre skudd. Presisjonen var helt topp, spesiellt etter testing og justering av momentet p skjefteskruene. Jeg fant dette ndvendig selv om det er montert beddeblokk i Saueren min. Det var helt topp forhold p skytebanen da skytingen begynte. Nrmest ingen vind ta hensyn til og lysforholdene helt perfekt for gode resultater. Med andre ord ingenting "skylde p". Det som ble det strste problemet for meg var Sius-monitoren som var plassert fast i en unaturlig hy posisjon for liggende skyting. Med omkring 25 prveskudd og 40 tellende skudd i tilsammen 65 minutter ble dette etter hvert en virkelig "nakkeprve". Dette var noe de langt yngre skytterne ogs merket. P frste dag av konkurransene prvde de fleste toppskytterne lsne monitoren fra festet og sette den p gulvet p standplass. De ble imidlertid umiddelbart beordret sette monitorene tilbake p sin rette plass. Personlig hadde jeg ogs en utfordring i se monitoren tydelig, da skjermen var liten og grafikken tilsvarende liten i forhold til det som er vanlig p DFS-baner.

Strrelsen p 10'eren her er den samme som p 200 m DFS - dvs 10 cm diameter. Det betyr at vanskelighetsgraden for treffe 10'eren er omkring 33% strre enn p DFS 200 eller 300 m. Her hadde jeg ogs valgt et hullkorn som var endel for stort. Jeg hadde ikke tenkt p at dette 6 mm BR-lpet er endel kortere enn det vanlig 6,5 sauerlpet jeg bruker. Jeg prvde skifte hullkorn underveis, men da ble det for "trangt" og jeg mtte skifte tilbake da jeg ikke hadde en mellomting tilgjengelig. For gjre en lang historie kort s kan jeg vel sl meg til ro med at jeg ogs her kom fra det med skinnet i behold og uten dumme meg ut alt for mye. 374 poeng fr st som et tankekors til neste anledning. Her er det god plass for forbedringer og de skal komme etter hvert har jeg bestemt meg for.

Som antydet s blir ikke dette min frste og siste NSF-konkurranse. Jeg har n bestilt mitt eget 6 mm BR-lp. Det har gtt opp for meg at bedre presisjonstrening enn dette kan en DFS-skytter ikke f. Jeg vil anbefale alle DFS-skyttere som er interessert i n topplaseringer i DFS ta opp utfordringene som ligger i sportsskytingen. NSF har gjort det veldig lett for DFS-skyttere delta da regelverket etter hvert har blitt tillempet DFS regelverket. Man kan delta med standard Sauer bde p 50 m og p 300 m. P 50 m med .22 LR kaliber er det tillatt bruke magasin. P 300 m er det imidlertid ikke tillatt bruke magasin. Tomt magasin i og enkeltskuddsladning. Dette gr veldig greit med Saueren. Innformasjon og regelverk finnes her.

Ellers vil jeg bermme Elverum Rifleklubb for et godt arrangert NM.

5,56 Nato versus .223 Rem

Hva er den egentlige forskjellen mellom 5,56x45 Nato og .223 Rem? Da diskusjonen gikk som hardest p sosiale media, fikk jeg det inntrykket at her var det stor mangel p forstelse for sprsmlet.

Jeg har det siste halve ret ftt en rekke direkte sprsml, p bde mail og telefon, om hva jeg vet om dette. Joda, jeg har ganske god peiling. I realiteten s er disse to patronene identiske. Strrelsen p hylsa er lik. Forskjellen ligger i hvordan kamret er dimensjonert i relasjon til lengden og stigningen inn mot bommene. Og selvflgelig ogs med hensyn til ladningens strrelse. Maksimalt trykk for .223 Rem er satt til 55000 PSI av SAAMI. For 5,56 versjonen er maks trykk 60000 PSI av samme SAAMI. Dette ble oppndd ved ke lengden p stigningen inn mot bommene for 5,56. En slakkere og lengre stigning m.a.o. Weatherby har brukt tilnrmet samme prinsipp i mange r - en spesiellt lang friflukt. Den lange friflukten kula m bevege seg fr den treffer bommene gjr at man kan lade paronen kraftigere og samtidig tle hyere kammertrykk.

Sprsmlet blir da om det er trygt avfyre en 5,56x45 patron i et vpen som er merket .223 Rem? Hvor trygt det er kommer selvflgelig an p kvalitet og konstruksjonen av vpnet. Men en vil f et overtrykk i et .223 Rem kammer i forhold til hva dette vpnet er beregnet for. Derfor m jeg si at det slett ikke er anbefale - uansett vpen. Trykket kan bli spass hyt at tennhetta revner og du vil f en stikkflamme bakover som delegger sluttstykket rundt tennstifthullet. Ryk vil sive ut gjennom sluttstykket og situasjonen kan da bli litt Dynamitt Harry. Den riktige handlingen er skyte .223 Rem i vpen merket slik og la 5,56x45 Nato patronen bli forbeholdt vpen som er merket med dette. Det vil ogs bli langt mere behagelig for nervene - vil jeg tro. Du kan selvflgelig utmerket godt skyte en .223 Rem patron i et 5,56x45 kammer.



Illustrasjonsbilde fra Wikipedia.

Skrevet av Chris Overgaard Sverkmo

Les mer i arkivet Oktober 2017 August 2017 April 2017
hits